Spørsmål og svar

Er det normalt å elske søsken mer enn foreldre? Jente 16

Jente, 16

Hei! Jeg bare lurte på om det er normalt å elske søsknene mine mer enn foreldrene mine? Dette er den eneste plassen jeg kan spørre for hvis jeg sier det til noen andre vil de tro at jeg blir misbrukt men det blir jeg altså ikke. Er mye uenigheter i huset da, så da prioriterer jeg å passe på søsknene mine. Jeg har en lillesøster på 10 og bror på 14. De er de viktigste menneskene i livet mitt og er grunnen for at jeg fant ut at jeg vil bli sykepleier fordi lillesøster har kronisk astma, og lillebroren min har veldig nedsatt immunsystem og hadde kreft som liten gutt. Jeg føler at jeg vil gjøre absolutt alt for søsknene mine og jeg vil ikke la noen stå i veien for meg, ikke en gang hvis det er mine nærmeste venner eller foreldre. De er mine søsken, bestevenner, partners in crime og sjelevenner. De er ekstremt moden for alderen så jeg kan snakke med dem om det meste som ikke kan skade dem psykisk. Så er dette normalt? Er dette noe jeg må fikse på? De er min grunn for å leve.

Svar

Hei!

Det er både normalt, fint, styrkende, energigivende og herlig å elske søsknene sine så mye som det du beskriver at du gjør. Du trenger ikke fikse på noe!

Det er forståelig at du har ekstra sterke følelser for dine søsken når dere har opplevd alvorlig sykdom i familien. Når man er pårørende til noen som er kreftsyk får man virkelig kjenne på hvor sårbart livet er, men også hvor glad man er i hverandre. Det er krevende og vondt å se noen man er glad i være syk men det er også styrkende for mange å stå sammen i vanskelige livssituasjoner. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i det?

Du spør om det er normalt å elske søsken mer enn foreldre. Det jeg kan si, er at det i alle fall er normalt å ha ulike bånd til ulike familiemedlemmer. Det kan gå i bølger. På et tidspunkt har man mest nærhet til den ene, og på et annet tidspunkt mest nærhet til den andre. Det er fint om du aksepterer at det er slik i din familie, uten å tenke at det er noe galt i det.

Jeg lurer på om du heller bare kan se på det sånn, at akkurat nå kjenner du at du elsker søsknene dine veldig høyt, og det er en flott ting. Du trenger ikke rangere hvem du elsker mest og minst, det er jo uansett en vanskelig ting å rangere en følelse. Føler du at du også elsker, eller i alle fall er glad i foreldrene dine? Hvis du kjenner det, så bare vær glad også for det, uten å vurdere så mye akkurat hvor mye du elsker dem i forhold til søsken.

Fortsett å være den fine storesøsteren som det høres ut som du er<3. Pass på og prat med søsknene dine og vær der for dem på en måte som er god for både dem og deg. Det vil gi dere masse styrke og en god relasjon videre i livet, som dere helt sikkert vil ha masse glede av.

Når jeg leser det du skriver får jeg tanker om at dere er en sammensveiset familie som kan snakke godt sammen. Det er jo også normalt å ha uenigheter og å krangle. Hvis du kjenner at det blir for mye krangling med foreldre så finnes det ting man kan gjøre for å ta grep. Du kan lese mer her, om hva man kan gjøre om det blir for mye krangling. Men husk, at til en viss grad er det helt normalt med uenigheter, særlig i familier med ungdommer. Å kunne krangle betyr også at man er trygg på hverandre.

Til slutt vil jeg si, at jeg håper du ikke kjenner på for mye ansvar for søsknene dine slik at det begrenser deg i hva du gjør utenom familielivet. Du har vel også andre ting i livet ditt som du liker å drive med? Venner, fritidsaktiviteter, skole? Du har lov å prioritere det og, jeg håper at du gjør det uten å få dårlig samvittighet, for det fortjener du. Jeg vil tro du også blir en bedre søster om du noen ganger får påfyll utenifra.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 12.11.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål