Jeg har det veldig vanskelig på skolen for tiden.

Jente, 16

Hei. Jeg har det veldig vanskelig for tiden. For at dere ska forstå hele historien må jeg ta dere tilbake til 9. klasse. I 9. hadde jeg det ganske tøft med stress, meg selv, skole, venner, familie og overgrep. Dette endte i at jeg fikk en spiseforstyrrelse og ble svært undervektig. Jeg er fortsatt i en tilfriskningsfase og trenger å få i meg lunsj på skolen. Forje skoleår hadde jeg en veldig fin gjeng som jeg var sammen med, problemet var at flere ikke spiste, en jente gikk drastisk ned i vekt og det var dårlig forhold til mat og selvbilde. Jeg klarte derfor ikke å sitte med dem. Jeg fikk bedre kontakt noen gamle venner som spiste lunsj, problemet var at disse folkene er mer bitchy og baksnakker. Forje uke sto jeg med en av disse i kantina, hun var veldig overlegen og svarte meg frekt. Jeg spurte om hun skulle ha noe, og hun svarte frekt og gikk. Dagen etter blikket hun meg og snakket forbi meg. Nå har jeg ingen å være med og spiser lunsjen min på do.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du kan skrive ned hvordan du har det for tiden.

Det høres ut som du har det vanskelig og har hatt det en stund. Relasjoner er ofte det som påvirker oss mest. Alle ønsker å være en del av et fellesskap, føle tilhørighet og trygghet - men det kan være vanskelig, spesielt i ungdomstiden.

Selv om du har møtt på mye motgang, blitt avvist og vært frekk mot, så håper jeg inderlig at du ikke gir opp kampen om å finne de personene du liker å omgås på skolen. Jeg forstår godt at det er vanskelig.

Var jeg deg, så ville jeg kanskje valgt bort de som du opplever som mest bitchy og baksnakkende, og finne en måte å omgås de du faktisk liker og som er snille.

Kanskje du kan være en positiv påvirkning på de jentene som ikke spiser. Det er utrolig farlig å ikke spise, hjernen trenger næring, spesielt i en utviklingsfase. Hvis den ikke får det, vil den krympe (naturlig nok!) og kan få varig skade.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 27.1.2023