Hva kommer kontaktlærer til å gjøre når jeg har fortalt om rus hjemme?

Først og fremst har jeg lyst til å si at jeg synes det er kjempebra at du har snakket med kontaktlæreren din om hvordan du har det hjemme!

Klart det påvirker deg mye når pappa drikker hver dag, og du heller ikke liker å være hjemme hos mamma. Det å bo annenhver uke hos foreldre kan være krevende i vanlige tilfeller, for deg høres det ekstra vanskelig ut, med pappa som drikker hver dag og mamma som sier stygge ting til deg.

Det må være veldig vondt og krevende å ha det sånn, og derfor ekstra viktig at du har funnet en voksen som du kan snakke med om hvordan du har det og hva du opplever. Det er viktig at du forteller akkurat hvordan det er for deg og hvordan situasjonen din er, for at de voksne rundt deg skal kunne hjelpe deg best mulig.

Du lurer på hva kontaktlærer kommer til å gjøre med det videre, og jeg tenker at det kan være viktig for deg at du får mer direkte svar fra læreren din. Jeg lurer på om du kan tenke deg å spørre læreren din direkte hva hen tenker fremover, og si noe om at du har tenkt en del på det? Da kan læreren din svare enda mer konkret enn det svaret du kan få her.

Jeg tror det er viktig at læreren din også får vite at du er usikker på hva som skjer, og at du trenger å få vite mer. Hvis du synes det er vanskelig å begynne samtalen, så kan du kanskje vise hen spørsmålet ditt her på ung.no?

Jeg kan som sagt ikke vite helt nøyaktig hva din lærer gjør, men jeg kan skrive litt om hva som er vanlig når en voksen får vite om at barn og unge ikke har det greit hjemme.

• I utgangspunktet har lærere en plikt til å informere og ta opp med foreldre viktige ting om barnet/ungdommen. Noen ganger vil de vurdere at det er best å snakke med en av foreldrene.
• Lærere og alle andre voksne som jobber med barn og ungdom har plikt til å reagere dersom det kommer frem at et barn eller en ungdom lever i en situasjon hvor alkoholbruken til de voksne påvirker dem på en måte som er alvorlig og som er til skade for dem, eller hvis de på andre måter ikke har det trygt eller bra hjemme. Hvordan de reagerer er avhengig av alvorlighetsgraden og bekymringen om omsorgssituasjonen.
• I noen tilfeller vurderes hjemmesituasjonen som så alvorlig at de voksne trenger hjelp utenfra for at det skal bli trygt og godt for barnet/ungdommen igjen. I slike tilfeller kan læreren og skolen ha meldeplikt til barnevernet, som vil ha fokus på hvordan de kan hjelpe barnet/ungdommen og familien til å få det bedre.

Du skriver ikke om mamma vet hvordan det er for deg når du er hos pappa? Men du skriver at du ikke liker deg der fordi hun sier stygge ting til deg. Det er ikke ok at du opplever det sånn, og jeg tror det er viktig at mamma får høre hvordan du opplever det. Tror du det er mulig at du kan sette ord på hvordan du har det til henne, og kanskje få hjelp av læreren til å snakke med henne om det at hun sier stygge ting til deg?

Noen ganger kan det være sånn at voksne ikke forstår hvordan barn og unge opplever det de sier og gjør, og da trenger de hjelp til å bli bedre. Sånne samtaler kan være lettere å ha når noen andre voksne er med.

I alle kommuner finnes det noe som heter familievernkontor. Der kan familier få hjelp til å ha samtaler om ting som kan være vanskelig å ha på egenhånd, og målet der er å finne ut av hvordan barn og unge kan få det bedre hjemme. Jeg legger ved en artikkel med mer informasjon om dette.

Som jeg sa tidligere, så vet jeg ikke nok om situasjonen din til å vite helt hva læreren din vil gjøre videre, men jeg er helt sikker på at du har gjort rett i å snakke med ham/henne. Det å få hjelp av noen voksne når ting rundt ikke er trygt eller godt, er alltid viktig og riktig, og du trenger og fortjener å ha det trygt hjemme. Jeg håper du får snakket med læreren din igjen og at du får mer svar fra hen om veien videre.

Dersom læreren din ikke gjør noe med situasjonen din - og du hadde håpet at han eller hun skulle gjort noe, så ikke gi opp. Da tar du kontakt med helsesykepleier og forteller denne også om situasjonen din. Det er veldig veldig viktig at du blir hørt, og noen ganger må man si ifra flere ganger for virkelig å bli hørt eller tatt på alvor.

Lykke til. Stå på. Ta vare på deg selv og hent hjelp fremover også når du trenger det. Heier på deg <3

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no