Bekymret for venn som sliter med panikkangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du skriver at vennen din har panikkangst og at du ønsker å hjelpe han. Du høres ut som en god venn som bryr deg mye om vennen din!

Husk at det ikke er ditt ansvar å hjelpe han med den angsten han sliter med, det må profesjonelle/helsepersonell ta seg av. Det viktigste du kan gjøre er å være venn, lytte, støtte og foreslå å gjøre morsomme ting sammen. Tilby han en god samtale og ta initiativ til å finne på noe hyggelig sammen som kan hjelpe han å ta fokus vekk fra vonde tanker og følelser.

Spør han hva han har behov for av støtte når han får angst. Han kjenner seg selv best og kan fortelle deg hva han trenger. Du skal ikke være redd for å si noe feil. Det er ikke noe feil du kan si, og det er bedre at du sier noe enn ingenting for det kan hjelpe han å ta fokus bort fra angsttankene og over på det du sier. Hvis du har litt kunnskap om angst og panikkangst kan det hjelpe både deg og han. Sjekk derfor ut de artiklene jeg har lagt ved her om ulike typer angst.

Det finnes heldigvis hjelp mot alle typer angst! Dersom vennen din snakker med fastlegen sin om det han sliter med av angst vil legen hans kunne sørge for at han får hjelp slik at han får det bedre med seg selv på sikt. Fastlegen kan f.eks. henvise han til en psykolog på DPS for angstbehandling. Det du som venn kan gjøre er å oppfordre han til å snakke med fastlegen sin, eller med helsesykepleier på skolen/helsestasjon for ungdom og sine foreldre. Du kan tilby deg å være med til legen, helsesykepleier og foreldrene. Det tror jeg han vil sette stor pris på.

Du skriver her at han sliter med panikkangst. Jeg skal derfor fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd. Vis gjerne vennen din disse rådene.

Angstanfall, også kalt panikkangst og panikkanfall, kan oppleves svært skremmende. Anfallet varer ofte kun noen minutter og er helt ufarlig. Særlig første gang det skjer, er man gjerne redd for at det dreier seg om alvorlig hjerte- eller lungesykdom og mange er redde for at de kommer til å dø. Det finnes heldigvis god behandling for angstlidelser.

Et angstanfall kommer gjerne helt uten forvarsel med plutselig innsettende hjertebank, smerter i brystet og følelsen av å ikke få puste. Dette gjerne samtidig som man føler intens frykt og panikk. Man kan oppleve å bli svimmel, få vondt i magen og hodepine. Ofte varer et slikt anfall noen minutter, men det kan også vare i opptil en time. Det varierer fra person til person hvilke av symptomene som dominerer og hvor lenge det varer, men de fleste opplever en voldsom frykt for å dø eller miste kontrollen.

I et slikt angstanfall er det mange som begynner å hyperventilere, det vil si puste raskt og overfladisk. Det som skjer når man puster slik er at man puster ut for mye karbondioksid. Når man hyperventilerer kan man oppleve å få øresus, prikking i ansiktet, i fingre og tær og svimmelhet. Man er kanskje ikke engang klar over at man hyperventilerer.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst man har, så er det slik at hvis man begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at man blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene man har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Venne din bør følge med hva som skjer i kroppen og bli kjent med sine reaksjoner. Kroppen gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen signaliserer fare betyr ikke at man er i fare. Det er bare tankene som spiller en et puss når man begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen.

Anbefalingen er å la anfallet komme og gå over, og så fortsetter man med det man holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan man prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til man føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du/han/dere kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at han skaffer seg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Man kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når man får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og vennen din! Vis han det jeg har skrevet her til deg og spør han hva han har behov for av hjelp og støtte når han får angst/angstanfall. Oppfordre han også til å oppsøke hjelp for det finnes hjelp mot alle typer angst og det er masse av håp for at han med riktig behandling vil få det mye bedre med seg selv på sikt.

Legger som sagt ved noen artikler her til deg/dere. Kanskje dere kan kikke sammen på de? Ønsker dere begge to masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no