Er det lurt å holde det gående, eller burde vi gjøre det slutt?

Jente, 19

Hei, jeg er 19 år. Jeg er i ett langdistanseforhold. For å sette en pekepin på distansen er det 1 time med fly og 2 t og 30 min tilleggstid med transport til/fra flyplass. Vi begge elsker hverandre, og vi har det veldig bra ilag. Hun jeg er sammen med fyller 18 i år, så vi begge er ganske unge. Å si hade gjør alltid veldig vondt, og vi savner hverandre, siden vi ikke får sett hverandre så ofte, er vell en helg i måneden +-. Jeg føler at jeg holder henne tilbake, at hun ikke ordentlig får oppleve det å ha en kjæreste som bort nært deg. Tanken på å gjøre det slutt gjør veldig vondt, jeg og hun har snakket om det, men vi kom fram til at det var bedre å se hva som skjer naturlig. Er det lurt å holde det gående, eller burde vi gjøre det slutt? Til sommeren skal jeg inn i forsvaret, og jeg vet ikke hvordan ting blir da, siden jeg har familien min i nord, og hun nede i sør.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei! Jeg forstår at dette er forferdelig vanskelig for dere begge to.

Jeg tenker at det er flere ting med relasjonen her som veier fram og i mot. Og man kan gjerne veie de opp mot hverandre.

Men for meg personlig, og profesjonelt, så tenker jeg at kjærligheten veier tungt, noe dere også har snakket om noen ganger.

Du er redd for at du tar fra henne muligheten til å ha en kjæreste nær seg, men jeg er usikker på her om du regner inn verdien det er for henne å være sammen med deg?

For jeg tror du er en ganske så fin person, med både reflekterende, omsorgsfulle og kjærlige holdninger og egenskaper. Og dette er bare noe jeg opplever ut i fra et spørsmål, så her er det mye jeg ikke vet om deg - mye bra!

Kanskje det er en grunn, eller mange, til at hun gjerne vil være sammen med deg? Og du være sammen med henne?

Ta dette inn over dere og inn i regnestykket.

Jeg forstår at det er langt, og at dere ikke sees så ofte, og at når du skal inn i forsvaret så vil det være enda mer vanskelig.

Et av de sentrale spørsmålene blir da: kan derre se for dere en framtid sammen? Og vil dere senere eventuelt på på samme sted/i samme by/område?

Når man kjenner på at "vi er ikke bare glad i hverandre, vi går også mot en felles vei - kort der fremme" så kan det være lettere å satse, enn om det er flere år til.

Da kan det være at man tilslutt må være ærlige med seg selv og si at dette blir for vanskelig for meg - eller dette klarer jeg ikke. For det er lov det også.

Jeg tenker at der dere er i dag, slik du skriver, så virker det ikke som at dere er der. Siden dere velger å se hvordan ting utvikler seg naturlig. Da tenker jeg at det er bedre å bestemme seg for noe, ihvertfall for en stund, også kan dere heller snakke litt om det igjen når dere trenger det.

Det å ville være sammen, og fortsette, er jo en beslutning dere tar begge to, når situasjonen er som den er.

Kanskje kan det være noe hjelp i artiklene under?

Her tenker jeg spesielt på det med avstandsforhold.

Sender deg en god klem <3 - jeg heier på dere begge to, og håper dere finner ut av hva som er best for dere begge, sammen og alene.

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 5.6.2023