Hvordan skal jeg få slutt på mobbingen?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du synes at det er slitsomt å ha det slik du har det og vil prøve å endre på det.

Det er helt forståelig at du er lei deg når du føler deg så alene og mobbet som du gjør. Det er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så føles den veldig utholdelig og vond ut.

Det at du bryr deg om hva andre mener om deg er helt normalt. Det å slutte med det vil ikke være så bra, men du kan vite at du vil aldri få kontroll over hva andre mener om deg. Det er også alltid slik at noen liker deg bedre enn andre, uansett hva du gjør. Vi legger best merke til dem som ikke liker oss så godt, kontra de som liker deg godt og du vil se at du kanskje tenker deg selv ned på grunn av dem.

Det at nesten alle rundt deg mobber deg er så klart veldig belastende for deg. Du skriver at det er fordi du liker en type musikk og du har skrive- og lesevansker som kanskje er en av grunnene til at du mobbes. Det at du nå er så trist er jo helt normalt, da det er vanskelig å skal stå i vonde følelser alene. Men, samtidig så er dette et godt eksempel på hvor stor makt grupper har mot enkeltpersoner. Tenk deg derfor godt om hva du egentlig vil selv og hva du gjør for å tilfredsstille andre.

Som du ser så kan det være en grunn til at du også nå kjenner på denne utryggheten og stresset. Det handler kanskje mye om følelser. Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Når du da i tillegg ertes av de rundt deg så gjør det så klart noe med deg. Det at du blir trist er da helt normalt.

Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å si ifra når noen sier noe sårende til deg og tørre å fortsette med å være i situasjonen, selv om det blir ubehagelig. Det er også slik at mange føler seg helt alene i en gjeng, men ser du litt rundt deg så er det kanskje ikke alle som er like aktive. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Det er også slik at mobbing skal ikke skje, selv om vi vet at det skjer. En av grunnene kan være at det er tøft å stå i mot og tøft å be om hjelp. Det å snakke med læreren din eller med helsesykepleier er jo da så viktig for deg. Det er så fint at du har gjort det, men det må kanskje varsles inn på et høyere nivå siden dette har vart så lenge. Håper også at dine foreldre kan hjelpe deg med å snakke med skolen om dette. De det gjelder bør snakkes til og dette bør tas opp i undervisning generelt- det å ha et trykt klasse- og skolemiljø. Kanskje kan helsesykepleier hjelpe til her? Uten at du blir "røpet" til de andre.

Som du ser så bør du få hjelp til å få slutt på mobbingen og du bør få hjelp til å styrke deg når noen sier noe negativt til deg. Det å heve blikket og tørre og si ifra er en øvelse som er fin å trene på, uavhengig om mobbingen blir borte. Du skriver at du har ADHD og det kan være ulikt hvordan det oppleves. Noen kan bli veldig aktivert og sint, mens andre kan trekke seg mer unna og bli trist. Kjenn etter inni deg hvordan du har det og snakk også med helsesykepleier om dette. Du er jo deg, selv om du har en diagnose.

Håper at du får hjelp og en bedre hverdag. Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.