Sliter mye selv om jeg har venner, kjæreste og en god mor!

Jente, 16

Hvordan vet man at man har depresjon? Jeg har hatt et vanskelig oppvekst og hatt flere problemer i livet på grunn av det, har også slitet med ting som mobbing og følelsen av å være alene lenge. På grunn av oppveksten min sliter jeg mye med følelser, tanker og å håndtere ting som forhold og kommunisering. Mye av oppveksten min skylder at faren min behandlet meg og familien min helt forferdelig. Lenge har jeg vært lei meg for det og flere ting som utfordringer som ungdom, og hatt flere netter hvor jeg føler meg alene og har en tom følelse inni meg, prøvde å spørre om psykolog når jeg var 12-13 men mamma tok meg aldri seriøst, prøvd å søke tidligere men har aldri gjennomført. Utfordringer blir og større for meg. Har også tenkt på selvmord men kunne aldri turt å gjøre det, og har bare ønsket å ikke våkne dagen etter. Jeg har venner. kjæreste, god mor men fortsatt sliter og skjønner ikke hvordan jeg skal håndtere livet framover, og følelsen at jeg selvdiagnoserer meg selv.

Hei,

Det å bære med seg en vanskelig oppvekst, mobbing og ensomhet kan sette dype spor, og det er helt naturlig at det preger hvordan du håndterer følelser, tanker og relasjoner i dag. Jeg blir glad for at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og håper svaret mitt kan hjelpe deg litt.

Det er sterk sammenheng mellom skremmende hendelser og potensielle traumer i barndom/oppvekst og utvikling av depresjon i ungdomsalder. Du beskriver en vanskelig relasjon til pappaen din og vi vet at potensielle traumer i nære relasjoner skader evnen til å føle trygghet og tillit til andre. Dette fører ofte til isolasjon og ensomhet i ungdomstiden, noe som forsterker de depressive symptomene.

En depresjon kjennetegnes av at man har vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt seg nesten hver dag i minst to uker. Man kjenner at man har mindre energi og at man ikke blir like glad av aktiviteter man vanligvis liker. En merker gjerne også andre symptomer som søvnvansker, endret matlyst, skyldfølelse, negative tanker, selvmordstanker, rastløshet og tap av konsentrasjon. Mange ungdommer kjenner også mye irritasjon.

Depresjon arter seg veldig forskjellig fra person til person, men kjernesymptomene er nedstemthet og redusert interesse for ting man tidligere interesserte seg for.

Det er vondt å høre at du ikke ble tatt på alvor da du forsøkte å be om hjelp som 13-åring. Det krever mye mot å si ifra når man har det vanskelig, og det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn får den helsehjelpen de trenger. At moren din avfeide deg kan ikke ha vært godt, spesielt når plagene dine handlet om ting du hadde opplevd i oppveksten.

Dersom depresjon har røtter i barndomstraumer, kreves det en spesialisert behandling som tar for seg selve traumet, og ikke bare de depressive symptomene. Tradisjonell depresjonsbehandling som kun fokuserer på nåtidige tankemønstre er sjelden nok hvis underliggende traumer holder nervesystemet i konstant alarmberedskap.

Moderne traumebehandling følger en strukturert prosess for å sikre at terapien er trygg:

Stabilisering: Lære teknikker for å regulere sterke følelser, håndtere angst og gjenvinne kontroll over kroppen.
Bearbeiding: Gå gradvis inn i traumeminnene for å integrere dem som fortid, slik at de mister sin overveldende kraft i nåtiden.
Integrering: Fokusere på å leve et meningsfylt liv videre, styrke relasjoner og bygge en ny identitet uavhengig av traumene.

Du lurer på hva du skal gjøre for å håndtere livet fremover. Du har opplevd mye vondt som du aldri har fått bearbeidet, du har strevd over tid og føler egentlig at ting bare blir verre. Jeg tenker derfor at det blir veldig viktig at du får tatt kontakt med noen som kan hjelpe deg med å håndtere det du står i på en bedre måte. Du er 16 år nå og derfor det som kalles for helserettslig myndig. Det betyr at du ikke trenger foreldrene dine sitt samtykke for å motta helseshjelp. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din og fortelle vedkommende hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn, hvordan det påvirker hverdagen din og at du ønsker hjelp. Sammen finner dere ut av veien videre. Fastlegen har mulighet til å henvise deg til BUP for utredning og behandling dersom det er behov for det. Du kan lese mer om BUP i artikkelen jeg har lagt ved til deg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til videre.

Skriv gjerne til oss igjen hvis du skulle ha behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 7.6.2026