Er det vanlig å ha det vanskelig mange år etter man har opplevd traumer?

Jente, 17

Hei, eg opplevde mangen traumer som liten, og det er forsatt vanskligt ite så mangen år, er det normalt, og vare det heile livet? Slite veldig med søvn og tenke veldig masse på ting, har vore litt masse det siste året, med dødsfall i familen som har vore veldig tungt for meg fordi dei var veldig nære og betydde alt for meg, og nå har eg ikkje dei lengre, eg slite med venner og sånt, og er veldig masse åleina site masse åleina og folk seie at eg må finne meg ein hobby, men eg veit ikkje lengre ka eg like og holde på med føle at ting har forandra seg så sjukt og at ingen ting er kjekt lengre, bruke også masse krefter på og hjelpe andre som eg kjenne, dei bruke ofte meg som ein støtte, og eg har egentlig nok med mine tanker, prate med forsterfamilen min av ein del av tankane så hjelpe litt det, når det er på det verste, men går litt av og på, synnest det er vanskligt og respekter at eg er den eg er og at eg ikkje er like som dei andre, har mine utfordringer med stor grad av dystleski.

Hei,

Takk for at forteller oss hva som har skjedd og hvordan du har det.

Du forteller om en vanskelig oppvekst som har satt dype spor hos deg.

Når man opplever vonde og skremmende hendelser kan det gi store konsekvenser og vanskene kan vare livet ut dersom man ikke får god hjelp til å bearbeide det som har skjedd.

Jeg vet ikke hva slags hjelp du har fått, men jeg blir opptatt av at du må få riktig help. Når man har med seg en vanskelig historie som en ikke har hatt mulighet til å bearbeide vil vanskelige ting som skjer i livet oppleves enda mer overveldende og krevende- man blir på en måte mindre rustet til å håndtere ting som oppstår.

Du forteller om noen krevende år der du har mistet mange som betyr mye for deg. Du har mange som lener seg på deg for støtte og hjelp når du egentlig har nok med egne utfordringer og dysleksi som mest sannsynlig er krevende for deg i mange sammenhenger. Det er mye for deg og jeg skjønner at du er fortvilet og ønsker at ting skal bli bedre.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen har god oversikt over det lokale hjelpeapparatet og sammen lager dere en plan for hva slag hjelp og oppfølging som vil være best for deg nå. Det er viktig at du er tydelig på hva som har skjedd og hvordan dette påvirker deg og din fungering.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 3.3.2026