Hvordan er det å leve uten depresjon?

Jente, 17

Hvordan er det å leve uten depresjon? Hvorfor klarer jeg ikke å se for meg et liv uten depresjon og en konstant tilstand av nummenhet, på meg eller noen andre? Jeg klarer ikke å tenke meg at mesteparten av verdens befolkning ikke sliter med en ekstrem følelse av håpløshet og selvmordstanker, og at de fleste faktisk liker å leve og er fornøyd med livet sitt. Når jeg sier selvmordstanker, mener jeg ikke nødvendigvis at jeg har lyst å dø, det er mer det at jeg ikke ser poenget med å leve hvis jeg skal føle det sånn her for resten av livet. da er det bedre å bare ta livet mitt sånn at jeg slipper å deale med det. Folk sier jo at det blir bedre etterhvert men jeg klarer fysisk ikke å se for meg at jeg lever lykkelig i fremtiden. Livet er bare et endeløst slit og jeg tror ikke jeg klarer å håndtere det.

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at du har det tungt. Det du beskriver er vanlig å oppleve ved en depresjon. Den påvirker både tankene. følelsene og kroppen vår. Alt kan føles tungt, og det kan være umulig å forestille seg at det skal lysne og at vi skal få det bra.

Men denne depressive opplevelsen stemmer ikke; en depresjon går alltid over og du vil få det bra igjen. Når vi ikke er deprimert har vi blant annet mindre tungsinn, mer kontakt med følelsene våre og mer energi. Og vi føler oss mindre alene i verden, depresjon kan oppleves veldig ensomt.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om hvordan du har det. Det finnes god hjelp mot depresjon, og ved å søke hjelp vil den slippe taket raskere. Bestill en time hos fastlegen din eller ta kontakt med Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Det er også viktig at du forteller om selvmordstankene dine, ikke gå alene med dette!

Snakk også gjerne med foreldrene dine eller andre voksne rundt deg, slik at de kan hjelpe deg og støtte deg.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lese disse artiklene:

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Lov meg at du snakker med noen!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 24.7.2026