Jeg takler ikke lydene fra min fosterfar, blir sint, hater ham, råd?

Hei.

Så flott at du tar kontakt for å få råd om hva du kan gjøre for at forholdet til din fosterfar skal bli bedre og at dette hatet som du kjenner på skal gi slipp, for dette forstår jeg må være skikkelig slitsomt for dere begge to.

Det er ikke uvanlig at unge på din alder kan irritere seg grenseløst over sine foreldre. Det er liksom en del av utviklingen en periode i løpet av puberteten. Den pleier vanligvis å gå over av seg selv når en blir eldre. Men jeg synes at din beskrivelse av deres situasjon var litt mer enn en et vanlig ungdomsopprør, derfor er det bra at du tar kontakt.

Og det er bra at du i tillegg til dette hatet som du beskriver, også har omsorg for din fosterfar og synes synd på ham. Det er også bra at du har tatt dette opp i samtalene med din behandler på BUP, men jeg forstår at du er litt oppgitt om du opplever at dette ikke hjelper.

Jeg vet ikke hva dere snakker om på BUP, men jeg håper noe av det handler om dine tanker og forventninger, er det som påvirker dine følelser? Det er ikke lydene av din fosterfar som gjør deg sint og hatefull, det er hvordan du tenker om det, forventningene om at det skjer og tolkningen av det.

Dette høres kanskje litt vanskelig ut, men våre følelser og tanker har vi selv ansvaret for. Og noen ganger blir vi lurt av egne følelser og tanker. De kan nemlig både ta feil og være skikkelig urettferdige og unyttige. Og noen ganger gjentar de seg så mye at det blir til forventninger.

En kan ikke forlange at din fosterfar skal slutte å lage alle de lydene du forteller om her, de er jo normale lyder? Lyder som alle mennesker lager, også du lager dine lyder. Men en kan forsøke å bli litt mer bevisst det samspillet og de forventningene dere har til hverandre. Når en kjenner hverandre så godt som dere gjør, har en utviklet et mønster på hvordan en er overfor hverandre. Dette er noe vi alle gjør, og spesielt med de en bor sammen med.

Jeg vil tro at fosterfar gjør det han kan for å unngå å irritere deg, men at dette bli en umulig oppgave for ham, et ansvar som du bør ta i fra ham. Det er ikke han som skal hindre at du blir sint.

Men jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å snu dette på egenhånd og jeg vil derfor anbefale deg å be om hjelp fra din behandler på BUP om hvordan du selv kan ta ansvar for situasjonen og det som skjer i tillegg til at du og fosterfar snakker sammen om hvordan dere kan hjelpe hverandre. La det bli et prosjekt dere har sammen, i stede for en konflikt.

Men kanskje har dette pågått over så lang tid at det det er vanskelig å finne gode løsninger sammen? Da vil jeg anbefale deg å snakke med din kontakt i barnevernet om det er andre måter å løse dette på. Noen ganger kan litt avstand en stund være til hjelp.

I tillegg vil jeg anbefale deg å snakke med din behandler på BUP om du kan ha en overfølsomhet for lyder (misofoni). Noen mennesker kan ha det, men da gjelder det ofte lyder fra alle mennesker en omgir seg med. Da må en finne måter å håndtere dette på som gjør at du kan ha en bra hverdag.

Jeg håper at jeg har forstått situasjonene din riktig og er klar over at det kanskje er litt risikabelt av meg å fortelle deg at deler av løsningen er hos deg og at endring av måten å tenke på kan gjøre det lettere for deg. Men med din innsikt og forståelse av utfordringene, tenker jeg at dette klarer du.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no