Er trist, men vet ikke hvorfor. Føler seg ensom.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Og så bra at du har kommet deg ut av et miljø som ikke var bra for deg. Det er naturlig at du savner dine venner fra dette miljøet. De hadde sikkert masse positivt ved seg som du savner, men likevel var de ikke bra for deg og det er derfor bra at du kom deg ut av dette.

Det som er sikkert er at du kan skaffe deg andre/nye venner som er bedre for deg! Alle kan føle at de er alene på et tidspunkt. Når det gjelder å "bekjempe" ensomheten, så er det ofte å være i aktivitet kombinert med andre mennesker som kan gjøre at man føler seg bedre, og få en mer tilhørighet. Du skal vite at ofte så er det mange som føler det samme, men de bærer på det alene.

Hvis du vil har flere venner så forsøk å ta initiativ, selv om det er vanskelig. By på deg selv og bygg på de kontaktene du allerede har. Se om det er noen rundt deg som du gjerne vil bli kjent med på den skolen, eller en gjeng som du gjerne ville komme inn i. Prøv å være litt med dem og se om det er folk som passer deg, og hvor du passer dem. Vi er alle litt forskjellige og det tenker jeg bare er bra. Kanskje det er noen med samme interesser seg deg? eller kanskje en av de har lyst å prøve noe som du liker å gjøre?

Forsøk å finn en fritidsaktivitet som har lyst til å gjøre. Snakk med en rådgiver på skolen der du går, helsesykepleier på skolen eller dine foreldre om hjelp til å finne en aktivitet som du kan gjøre sammen med andre. Det er lettere for deg å skaffe deg nye venner når du gjør noe sammen med andre. Da har dere en felles interesse og det blir lettere å bli kjent.

Når det gjelder selvskading skal jeg fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din depresjon og det du sliter med av vanskelige tanker og følelser.

For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Snakk med de voksne jeg anbefalte deg ovenfor og vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no