Orker ikke den vonde følelsen. Jeg vil få en slutt på dette!

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det. Det er ikke noe godt å kjenne på en sorg, som er der litt konstant baki der, eller som kommer og går.

Noen mennesker gjør ekstra inntrykk på oss, og blir nesten som en del av oss, og da kan det være vanskelig å “gi slipp”. Nå for tiden er det nesten trendy å si at “vi skal gå videre”. Her føler jeg at vi mister det essensielle; at vi har vært en del av noe viktig, og betydningsfullt, og delt noe med et annet menneske. Noen ganger så blir menneskene rundt oss, og våre minner, en del av vår historie - som vi bærer med oss.

Som en refleksjon til det du skriver, så underet jeg meg over om det kanskje kan være vanskelig å gå videre, før man “går inn i det” følelsesmessige og tankemessige rundt det.

Når det gjelder den følelsen som dukker opp når du ser henne, og savnet etter henne og det dere hadde, tror jeg artikkelen om savn vil være til hjelp. Her introduserer vi flere verktøy til hvordan du kan hjelpe deg. Artiklene om kjærlighetssorg og sorg kan også være til hjelp, sammen med noen apper som kan gi noen gode tips på veien (se under svaret).

Det å snakke med noen kan hjelpe oss med å sette ord på tanker og følelser, og få det litt på avstand. Her kan helsestasjon for ungdom, fastlegen eller en person du er trygg på og stoler på være til hjelp.

Jeg tenker at det kan være sunt å komme seg videre i livet - for vi går jo alle på vår egen livsvei - men hvordan den prosessen er - det er forskjellig fra person til person.

Til slutt vil jeg si at selv om det er vondt å kjenne på, så er du ikke alene. De aller fleste av oss kan kjenne seg igjen i det du beskriver her, selv om vi alle opplever det litt forskjellig.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.