Jeg er utrygg hos min andre forelder. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du har opplevd dette. Det er helt forståelig at du kjenner på deg at du er engstelig, selv om dere har fått god hjelp.

Det er så lett å tenke at nå som alt er bedre så har dine tidligere erfaringer forlatt kroppen din og tankene dine. Slik er det jo ikke, dette er noe som du vil bruke lang tid på å bearbeide og opparbeide deg en ny tillit før du igjen kan føle deg trygg.

Disse følelsene blir som du ser påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv. når denne knappen begynner å blinke rødt. Det er da på plasser man blir utilpass og utrygg at "knappen" begynner å blinke rødt.

Dette forklarer at det er helt normalt at du reagerer slik du selv om det har blitt bedre rundt deg hos din andre forelder. Den tryggheten du bør ha er nok ikke tilstede, du blir høyaktivert og føler deg utrygg. Da fylles du med alle disse følelsene og kjenner inni deg at du ikke klarer å holde ut dette og må bort derfra. Igjen så er det en helt naturlig reaksjon, men skjønner godt at den følelsen må kjennes veldig skummel ut for deg. Det at du da prøver å rømme er bare din måte å si at nå er det alt for mange følelser i deg som er vanskelig og du har ingen til å regulerer dem med og da kobles den neste delen av hjernen din ikke inn, det som vi kaller for tankehjernen.

Det er tankehjernen som skal få deg til å tenke løsninger når du har det vanskelig. Men, det skjer bare hvis følelseshjernen din har ro og ikke er aktivert av denne alarmknappen. Når den er aktivert så tenker du ikke klare tanker, det er nesten helt umulig og det er så mange ungdommer som kjenner på en så stor lettelse når de hører dette. Dette fordi de tenker at det er bare dem som ikke klarer å tenke klart og kjenner på alle disse vanskelige følelsene. Da kjenner man seg bra alene og det er jo trist.

Det du skriver om nå har familien din fått hjelp skulle jo føre til bedring, men det du merker nå er jo heller det at det er jo vanskelig å tenke klart og logisk, og følelsene tar ofte overhånd. Det vil si at dere alle er så følelsesmessig aktivert at det å begynne å forhandle eller finne løsninger kan akkurat nå bli litt vanskelig. Men, og nå kommer det viktige; det er ikke du som skal ta ansvar for det som skjedde. Det er ikke du som skal gjenopprette relasjonen etter det som har skjedd. Det er det de voksne som skal gjøre. Det er deres ansvar som voksne og være gode rollemodeller og da må du nok møtes på dine følelser og finne gode løsninger som trygger deg framover.

Tenker at det er veldig viktig at du ser at det er ikke deg det er noe galt med. Men, det å komme når alt roer seg og snakke sammen det er bra. Det er bare i fredstid at man kan klare å snakke sammen, finne tilbake til roen og lytte til deg og din opplevelse av situasjonene som har skjedd, anerkjenne dine følelser (som naturlig nok blir store) og viser forståelse for dine reaksjoner. Det er jo når man er rolig at du kobler på tankehjernen din og kan finne gode løsninger. Opplever du da at noen lytter til deg, så vil dette gi deg en positiv forsterkning om at det går bra å snakke med noen du har nær deg.

For å forstå bedre hva denne positive samtalen i en rolig situasjon kan føre til er eksemplet her: Hvis du går ned en mørk gate så kan alarmknappen din skrus på, du spenner musklene og er på vakt. Ved å hente fram tidligere erfaringer om at du ikke har opplevd noe negativt i denne gaten, kan du snakke deg selv til ro og fortsette videre. Da har du tatt i bruk en positiv tanke for å få bort en negativ tanke.

Men, igjen så er dette vanskelig å trene på alene. Du trenger noen du kan være trygg på og som du synes er god å snakke med. Hva med helsesykepleier på skolen din?

Håper at du får bruke den tiden du trenger på å kjenne deg trygg igjen hos din andre forelder og ikke kjenner deg forpliktet til at det skal skje med en gang. Det tar tid som du ser å arbeide med tidligere erfaringer.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.