Jeg greier ikke være borte fra mamma - er dette separasjonsangst?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og setter ord på hvordan du har det.

Jeg kan ikke stille diagnoser over nett, men det du beskriver høres veldig ut som separasjonsangst og det må være veldig slitsomt for deg.

Separasjonsangst innebærer å føle sterk frykt når man skilles fra personen(e) man er mest knyttet til.

Det er veldig vanlig å tro at slik angst bare gjelder små barn, men det kan ramme ungdommer og voksne også. At det er annerledes hos pappa, betyr bare at hjernen din har utviklet en ekstra sterk, beskyttende (men litt feiljustert) alarmreaksjon akkurat når det gjelder mamma.

Har du alltid hatt det slik, eller er dette noe som har kommet i nyere tid? Du forteller at foreldrene dine er skilt og at du bor deler av tiden hos mammaen din og deler av tiden hos pappaen din. En skilsmisse og delt bosted kan bidra til å utløse eller forsterke separasjonsangst og er en veldig kjent og naturlig reaksjon hos mange barn og ungdommer som opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Når foreldre skiller seg, opplever man at den familiesammensetningen man var vant til, blir borte. Dette kan skape en frykt for at man også kan miste foreldrene helt, eller at den forelderen man forlater (for eksempel uken etterpå), skal forsvinne eller at det skal skje dem noe. Kanskje det kan ha vært litt sånn for deg?

Det er ubehagelig når kroppen reagerer så sterkt på at du ikke er i nærheten av mammaen din og sånn som det har blitt for deg nå hindrer angsten deg i å være med på andre ting. Sånn kan det ikke være.

• Falsk alarm: Når mamma går på do eller skal ut, oppfatter hjernen din det som en ekte, livsfarlig situasjon. Den setter i gang "kjemp eller flykt"-responsen, som gir deg ren panikk.
• Kontrollbehov: Når du føler at du må vite nøyaktig hva hun gjør på hele tiden, er det angstens måte å prøve å skaffe seg trygghet på.
• Unngåelse: At du dropper venner for å isolere deg med mamma er veldig logisk der og da fordi det demper frykten, men på sikt gjør det dessverre angsten sterkere fordi hjernen aldri får erfare at det faktisk går bra.

Det er veldig viktig at begge foreldrene din vet hvordan du har det. Du kan gjerne vise de det du har skrevet her og svaret mitt. Sammen synes jeg dere skal ta kontakt med Helsestasjon for ungdom når de er tilbake fra ferie. Her jobber det flinke fagfolk som kan mye om dette og vil kunne hjelpe deg og foreldrene dine godt med hvordan dere bør håndtere dette best mulig fremover. Under finner du en du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Siden du skal være med venner snart og egentlig ikke vil så er det viktig at du forsøker å ikke avlyse helt, men gjør en avtale som føles litt mindre skummel. Kan vennene dine komme hjem til deg en liten tur mens mamma er i et annet rom? Eller kan dere møtes et sted i kort tid, der du på forhånd avtaler med mamma at du kan sende en melding for å sjekke inn? Å ta bittesmå museskritt ut av komfortsonen er den beste måten å overvinne angsten på.

Jeg håper svaret mitt var litt til hjelp for deg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog