Jeg føler på et ekstremt tomrom, savner og ønsker meg en bestevenn

Hei,

Det høres ut som du kjenner deg ensom, og det er en fryktelig følelse å kjenne på. Det er helt naturlig at du gjerne vil ha gode venner, og at du savner mer nærhet og støtte om du føler du mangler det.

Det er også naturlig at du blir frustrert når det kjennes ut som dette er noe du ikke får til, og at det ofte ikke blir som du har håpet.

Likevel beskriver du vennskap du har, og det høres ut som du jobber med dette.

Husk at følelser er informasjon til oss. Når du kjenner deg frustrert og trist over dette, så er det informasjon om at dette er viktig for deg, og noe du gjerne ønsker deg. Da vet du hva du kan, vil og bør jobbe mot.

Hvis du har strevd ekstra mye med psykisk helse i tillegg, så er det heller ikke så rart at dette er ekstra krevende. Forsøk om du kan gi deg selv litt mer ros for det du har fått til og får til, og husk at dette er en prosess.

Det å bygge vennskap og forhold med andre mennesker er noe vi må prøve oss fram med, og øve på hele tiden. Når du har kjempet deg gjennom angst, depresjon og suicidalitet så har du også vært opptatt og distrahert med mye annet som sikkert har gjort dette ekstra vanskelig.

Vi blir slitne og triste av å ha det strevsomt og kjipt. Da er det mer krevende å åpne seg opp for andre og å bli nysgjerrig på dem.

For å få godhet, åpenhet og vennskap fra andre så må vi tilby det fra oss selv. Det er ikke lett, og spesielt ikke når følelsene og tankene våre er vonde og kaotiske.

Det er også vanlig å tenke veldig mye på det optimale resultatet som vi ønsker oss.

Altså, du blir opptatt av å tenke på at du vil ha en nær bestevenn du kan ha det gøy med mens du blir kjent med nye mennesker. Da er det lett å bli utålmodig og skuffa når det ikke skjer med en gang.

Da kan det være lurt å bryte problemet opp i mindre biter, og å forsøke se om det er mulig å lirke litt og litt, prøve deg fram mer og mer.

Du kan for eksempel se på de vennskapene du har. Det er noen utfordringer her og der med avstand, en du bor langt unna og en du ikke kjenner deg så nær.

Er det noen måter du kan ha mer kontakt med hun du bor langt unna? For eksempel avtale facetime eller sende hverandre lydmeldinger? Avtale et treff en helg eller dag dere har fri?

Se om dere kan tenke litt kreativt rundt dette sammen. Kanskje dere kan bli litt gammeldagse og sende brev til hverandre? Eller mail? Noen ganger kan det være lettere å skrive til hverandre enn å snakke, kanskje dere på den måten til og med kan bli bedre kjent.

Hun du studerer sammen med, er det noe du kan gjøre for å bli litt bedre kjent med henne? Kanskje dere kan finne på noe sammen utenfor studiene? Noen ganger blir vi kjent med noen fordi vi kastes sammen i samme situasjon, og så er måten å bygge videre på vennskap det å gjøre noe utenfor de typiske rammene.

Så for eksempel gå på kino eller gå en tur, spise sammen eller kanskje prøve en aktivitet ingen av dere har testet før?

Hun du bor med, men kanskje ikke har så mye til felles med, kanskje er det noe nytt du kan lære om henne eller bli nysgjerrig på, så dere likevel kan ha det litt mer hyggelig?

Poenget mitt er at du kan starte med de vennskapsforholdene du har nå, og øve deg på forskjellige tilnærminger. På den måten kan du både finne mer ut av om det er mer å hente i de vennskapene du allerede har, og det kan bli tydeligere for deg hva du kan gjøre neste gang du treffer noen nye.

Det er ofte nyttig å skifte fokus fra et fokus på deg selv, til å fokusere mer på den andre personen. Da kan du merke at du blir mindre engstelig for hvordan du selv virker, i tillegg til at andre mennesker liker de som er nysgjerrige på dem.

Når du kjenner at du blir motløs fordi det går for sakte, eller det ikke fungerer godt nok for deg med de du møter eller kjenner nå, så husk at du ikke vet hva som kan skje i fremtiden.

Minn deg selv på at du jobber med dette, prøver deg fram, og at det finnes ufattelig mange mennesker du ikke har møtt. Det er aldri for sent, det er aldri håpløst, og alt kan skje.

Det er ikke sånn at du ikke kan få til vennskap, eller at du er helt ødelagt. Du er et menneske som gjør ditt beste, og det du driver med er kjempevanskelig.

Det å bygge gode forhold med andre mennesker er både noe av det vanskeligste og mest krevende vi gjør, og det som er mest givende her i livet. Ikke gi opp.

Du skriver til oss og vil ha det annerledes. Da har du det i deg til å jobbe med dette. Du har kommet deg gjennom angst, depresjon og suicidalitet. Du er en fighter. Da har du allerede alt som skal til for å få dette til, og det kommer til å være mennesker som kan se det og sette pris på det.

Vær der mennesker er, bli nysgjerrig på andre og hva de driver med, og vær god mot deg selv mens du øver på dette.

Jeg ønsker deg masse lykke til og heier på deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no