Foreldrene mine skal flytte fra hverandre. Jeg er veldig lei meg...

Jente, 14

hei. i dag fikk jeg vite at foreldrene mine ikke er sammen lenger (de var ikke gift, bare samboere) etter å ha vært sammen i 18 år. de er veldig forskjellige folk og sånnsett så jeg den komme litt, men tenkte aldri at de faktisk skulle gjøre det. og vi bor alle tre fortsatt sammen og skal det litt til helt til de skal flytte bort og sånn, og stemningen er ikke så spesielt rar fordi de fortsatt er venner, men bare å sitte å spise middag og vite at de ikke elsker hverandre er veldig trist. og jeg vil ikke flytte fra barndomshjemmet mitt og jeg kommer ikke til å overleve med å se de (spesielt pappa) med ny kjæreste. samtidig syns jeg synd på dem. jeg har masse følelser og jeg vil ikke være til bry, men syns det er veldig vanskelig å håndtere dette. det har liksom heller ikke gått opp for meg enda heller. jeg er bare veldig lei meg og føler mye rart. hva kan jeg gjøre?

Svar

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår godt at du er lei deg og føler mye rart i denne situasjonen. Det er helt naturlig, og sånn er det for de fleste når man får vite at foreldrene skal flytte fra hverandre <3

Det som er veldig fint i din situasjon er at foreldrene dine er venner. Sånn har det nok vært for dem lenge selv om du ikke har vist noe om det. Selv om de ikke elsker hverandre som kjærester, er de nok veldig glade i hverandre og vil både hverandre og deg det beste.

Jeg forstår at du ikke vil flytte fra barndomshjemmet ditt, men du får ikke gjort så mye med det. Forsøk heller å se på det som en spennende ny start. Dere får det helt sikkert veldig fint i de nye boligene deres, selv om det selvfølgelig ikke blir akkurat som før.

Forsøk å ikke tenke på at foreldrene dine kanskje på sikt får seg nye kjærester. Det er ikke sikkert det skjer, og om det skjer er det sannsynligvis lenge til. Om det skulle skje kan det hende du synes det er helt greit. Da har du vendt deg til at de ikke er sammen, og kanskje du til og med synes det er koselig. Dette er altså tanker jeg anbefaler deg å skyve unna. Forsøk å si til deg selv at "Dette trenger jeg ikke tenke på nå, det får jeg ta om den skjer"

Når du er i en sånn situasjon er det viktig å snakke mye om det. Snakk med foreldrene dine om følelsene dine, det pleier å hjelpe. I tillegg vil jeg råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din om dette. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom i samme situasjon som deg, og kan hjelpe deg å sortere følelsene dine. Ved å snakke med noen utenforstående om dette vil det bli lettere å stå i situasjonen. Helsesykepleier har taushetsplikt og du kan si alt om følelsene dine uten å være redd for å såre noen <3

Det er også fint å snakke med vennene sine om dette. Du har kanskje venner som har foreldre som ikke bor sammen. Kanskje du kan spørre hvordan det var for de når det skjedde og hvordan det er nå?

Jeg har lagt ved noen artikler under som kan være til hjelp for deg. Jeg oppfordre deg til å lese dem for flere tips!

Masse lykke til! Selv om det er vondt når, kommer det til å bli bedre etterhvert, det er jeg helt sikker på!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 16.2.2026