En hendelse for to år siden endret meg og synet mitt på verden

Jente, 18

Jeg vet ikke om det jeg føler på er noe alle føler eller om det er normalt å ha det slik. For rundt to år siden skjedde det noe i livet mitt som endret meg og endret egentlig mitt syn på livet. Siden har jeg følt meg annerledes enn før og trist. Selv om det som skjedde har gått over føler jeg meg fortsatt nedstemt. Jeg klarer heller ikke å glede meg til ting og har mest lyst til å bare ikke gjøre noe. Jeg er russ og kunne ønske at det var noe jeg gledet meg til. Jeg har kjæreste og en omsorgsfull familie, men jeg liker ikke å snakke om følelser, vanskelige ting ellervise at jeg ikke har det bra. Jeg får også dårlig samvittighet ovenfor dem at jeg ikke er så full av energi og jeg må ta på meg en slags maske. Det som skjedde for to år siden har også gjort at jeg har slitt med å komme meg på skolen og jeg føler også at egentlig alt i livet som man må gjøre er unødvendig. psykolog?Det hadde i så fall vært flaut å fortelle fordi alle rundt meg tror jeg har det bra og bare er en tenåring

Svar

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no.

Du forteller om en hendelse som skjedde for to år siden som har endret deg og ditt syn på livet. Du forteller ikke hva som har skjedd, men at det som skjedde har gått over.

Når man har opplevd noe som er skremmende og vanskelig kan denne opplevelsen sette dype spor. Den kan føre til psykologiske og kroppslige reaksjoner, og ofte kommer slike reaksjoner en stund etter selve hendelsen skjedde.

Du beskriver deg selv som nedstemt. Du klarer ikke glede deg over ting og har mest lyst til å ikke gjøre noe. Jeg tenker at dette mest sannsynlig betyr at du ikke har bearbeidet hendelsen tilstrekkelig eller at hendelsen kanskje har utløst en depresjon eller forlenget sorgreaksjon hos deg.

Du skriver at alle rundt deg tror du har det bra og at de vil synes det er rart dersom du oppsøker hjelp. Det er veldig slitsomt å gå rundt med en maske og late som alt er bra når det egentlig ikke er det. Kanskje det føles som et stort nederlag å innrømme for deg selv og andre at dette har blitt såpass stort at det er viktig at du tar steget med å få hjelp - men det er ikke et nederlag, det er handlingskraft. Et tegn på at du tar ansvar for situasjonen og helsen din.

Jeg synes du skal ta kontakt med fastlegen din eller Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk, også ofte psykolog som kan hjelpe deg med å forstå og håndtere dette bedre. Husk at du er over 16 år og trenger derfor ikke å involvere andre i denne prosessen med engang, selv om jeg alltid anbefaler å dele det med nære venner/kjæreste og foreldre. Det er viktig med forståelse, støtte og hjelp fra de du har rundt deg, men du kan bruke den tiden du trenger på å involvere de.

Jeg håper svaret mitt kan hjelpe deg litt på veien.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønske deg masse lykke til.

Skriv gjerne til oss igjen.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 29.4.2026