Jeg blir nedstemt når jeg ikke er med kjæresten.

Hei! Så fint at du er klar over dette, og setter ord på det til oss. Jeg tenker at dette kan komme av flere ting: de gode følelsene det gir av å være nær med kjæresten din, samt de nevrotransmitterne hjernen sender ut. Det at dere tenker på hverandre og at du ikke er alene. Samt at forholdet tar stor plass i livet ditt. Alle disse tingene er gode ting, men i blant kan det være for mye av det gode, eller man kan få mindre av andre ting. Da kan det være greit å se litt på det med balanse.

Du har kommet en lang vei allerede. Jeg tenker først at det er fint å fokusere på det positive. At du har evnen og klarer å knytte deg til et annet menneske, at du har det fint med kjæresten din, og at du deler livet ditt med noen som betyr mye for deg. La oss ta det inn over oss sammen, og tenke litt på det gode.

Når det er sagt, så forstår jeg at det er tungt og slitsomt for deg å føle seg nedstemt når du ikke er med kjæresten din. Det er koselig å savne hverandre og lengte litt, men det er ikke sunt at det er sånn hele tiden.

Her tror jeg at jeg kanskje kan ha noen innspill som kan hjelpe deg. Noen ganger så er det enkle grep man kan gjøre i eget liv for å få det bedre. Her tenker jeg på å utvide fokuset ditt til å omfatte hele livet ditt og det det inneholder. Å fortsette å være selvstendig i eget liv. Vær med venner og familie, vær aktiv, dyrk din hobby og fokuser på skole og jobb. Hva med at du tar litt egentid, eller gjør en annen endring i hverdagen? Når man har det bra i eget liv, så kan man også ha et godt forhold. Her oppfordrer jeg deg også til å ta kontakt med de vennene du er med nå, eventuelt de gamle vennene dine, og også fortsette å gjøre det du kan med å bli kjent med nye mennesker.

Å ha en kjæreste er en del av livet ditt, ikke hele livet ditt. Jeg tror også at artikkelen under kan være til hjelp for deg. Når du har endret litt av de “ytre omstendighetene” så tenker jeg det er fint å se litt på “det indre også”. Jobb med deg selv, og bli mer kjent med deg selv: Første steg er å bli mer kjent med egne tanker og følelser. Ofte så er det viktig å registrere hva man tenker på og lurer på, men det er ikke alltid at man trenger å gjøre noe med det man tenker. En tanke er jo bare en tanke, men det er når man gjør noe med den at det blir til virkelighet. Slik som det med savnet. Her tror jeg det er bedre at du annerkjenner det, enn at du skyver det bort. Artikkelen savn under kan også være til hjelp her.

Jeg vil gjerne også vise deg et spørsmål jeg har svart på tidligere gjeldende hva som skjer når man er forelsket. Jeg tenker at ved å ta en titt på vår fantastiske hjerne, så kan du kanskje forstå og anerkjenne de mekanismene som skjer når vi er sammen med noen vi er romantiske med eller glad i. Det er ikke så rart at du føler deg "avhengig" av kjæresten din - det er helt naturlig. Det er kroppens kjemiske reaksjon. Målet blir da å kjenne den egenkjærligheten for seg selv, og også bevege på seg og være aktiv, så du får dopamin andre steder, og være med andre mennesker som betyr noe for deg. Da blir det litt mer balanse, og du kan få den gode følelsen det gir å være nær noen, som venner og familie, selv om det ikke er kjæresten din. Dette kan du lese om her.

Jeg synes du at du virker som en reflektert og god jente. Fortsett med å være den du er, og gjør det du kan for at du har det bra i ditt liv. Stol på deg selv, og at du er god nok, både sammen med kjæresten og alene. Jeg legger også ved noen artikler som kan være gode å lese. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.