Sliter med tanker om døden og meningen med livet.
Jente, 13
Hei. Eg kjønner ikke meningen med livet kjønner ikke hvordan eg skal få vekk det med at eg tenker på det heletiden at vi alle skal dø en dag. Det er vanskelig for meg. Hver gang eg tenker på det hylgriner eg. Hvordan skal eg stoppe å tenke på det? Eg bare klarer ikke tanken på at eg og di i familien min skal dø! Dette plager meg veldig. Det kommer til å ødlegge for meg! Det vet eg bare!
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Det kan være både slitsomt og ensomt å sliter med en del vanskelige tanker og følelser som man føler seg fanget i slik jeg leser her at du skriver at du sliter med. Det jeg kan si deg er at det er mange på din alder som sliter med de samme tankene og bekymringene som deg.
Det jeg tenker at du sliter med er tanker om det som kalle for "meningen med livet" og at disse tankene gjør at du føler deg fanget i en "ond sirkel". Jeg kan dessverre ikke kan finne meningen for deg, men noen betraktninger har jeg og de vil jeg gjerne dele med deg.
Jeg tenker at meningen med livet er at hvert enkelt menneske finner fram til hva som gir akkurat den personen innhold og mening. Det er forskjellig fra person til person hva som gir mening, både når det gjelder små og store ting i livet.
Jeg tenker at det er meningen at livet skal inneholde både positive og negative elementer og erfaringer. Det er nødvendig å oppleve sorg for og kunne sette pris på gleden, det er nødvendig å oppleve smerte for og bli istand til og nyte behagelige følelser, det er nødvendig å fryse for og vite hva behagelig varme er, det er nødvendig å oppleve sult for og vite hva metthet er osv. Det er kontrastene og variasjonene som skaper mening og livskvalitet. Livet er ikke kjempegøy eller spennende hele tiden. Man må igjennom en rekke faser og oppgaver i livet som er en del av det å delta i et samfunn. Man må jobbe for å få penger og man må som regel ta en utdannelse for å få en jobb. For å få den utdannelse, så må man ha gått på skole.
Eksistensfilosofien strever med å finne formålet med livet. Disse filosofene hevder at livet i seg selv er en absurditet, siden de eneste kjente punktene er fødsel og død. Og dermed kan man risikere at livet blir et venterom, der man bare venter på døden. Men eksistensfilosofene har også noen forslag til å løse denne tomheten: Siden du ikke er født med en eksistens, så må du SKAPE deg en eksistens. Kanskje blir det din viktigste oppgave fremover: Å vende fokus bort fra spørsmålet om hvorfor du er her eller om det er noe vits i å leve, til: Nå er jeg jo engang her, hva er det beste jeg kan gjøre ut av denne tilværelsen?
Det er klart at av og til kan livet føles litt meningsløst. Men det som er vår jobb da, som mennesker, er å finne meningen i livet og i hverdagen. Hjelpe andre så best vi kan og gjøre det beste ut av situasjonen. Det finner du ikke og klarer du ikke ved å fortsette å dvele over meningen med livet, men ved å tilføre mening inn i hverdagen din.
Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.
Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.
Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.
Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.
Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.
Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!
Det høres på meg ut som du kan trenge litt hjelp til å jobbe med dine tanker omkring livet og meningen med det og det du sliter med av dødsangst. Snakk derfor med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.
For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.
Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 22.9.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







