Bor i en stor familie, det er slitsomt. Jente 16

Hei!

Det er forståelig at det er slitsomt for deg å bo hjemme under de forholdene du forteller om her. Nå som du er 16 år og midt i din egen ungdomstid er det naturlig at du trenger mer ro og alenetid enn det du virker å få. Slik jeg leser det du skriver har de andre i familien din litt nok med seg selv, det virker som de glemmer deg litt? Dere er mange, og alle har ulike behov. Det høres ut som at resten av familien din har en litt annen "rytme" enn deg, og at det da blir vanskelig å ta hensyn.

Det er dumt at du ikke kan få overnatte hos andre, dersom du har mulighet til det. Særlig i helgene, når du trenger å sove ut. Har du snakket med foreldrene dine om hvorfor de sier nei? Det holder jo ikke å bare si nei uten grunn. En gang det er rolig (kanskje når de små har lagt seg?) så kan du ta opp dette med dem på nytt og forklare at behovet ditt handler om å få nok søvn, og det får du ikke hjemme. Du kan lese denne artikkelen om søvn (enten sammen med dem, eller at du kan lese den alene og deretter gjengi innholdet til dem). Da kan foreldrene dine forstår hvorfor dette med søvn er så utrolig viktig.

Du kan også fortelle dem om behovet ditt for å kjøpe noen litt større ting. Nå som du er 16 år bør du kunne få styre pengene dine, og dermed stipendet du mottar, mest mulig selv. Du har faktisk også lov til det, i følge vergemålsloven. Vis gjerne artikkelen om vergemålsloven til foreldrene dine og be dem bli med å diskutere en endring. Jeg støtter deg i å få bestemme mer over pengene dine enn du får nå!!

Generelt sett kan det være lurt at du tenker etter om det er ting du ikke har sagt til foreldrene dine som du bør si, slik at de kan forstå bedre hvordan du har det hjemme nå. Hvis de får vite det kan de kanskje ta noen grep for at det skal bli bedre for deg? Du kan tenke litt igjennom hva som ville gjort det lettere for deg å være hjemme. Foreslå løsninger, det fungerer gjerne bedre enn å bare si det man syns er dumt.

Selv om de utfordringene familien din har ikke er lette å gjøre noe med så er jo ikke dette noe greit for deg. Jeg tenker at du kan vurdere å flytte hjemmefra litt tidlig? Hvordan ville det være, tror du? Det finnes muligheter. Her er noen:

• Ut i fra alderen din vil jeg tro du går på videregående? Sjekk ut mulighetene for å dra på utveksling eller bytte til en videregående som er lenger unna der du bor nå. Da kan du bo på internat/hybel i forbindelse med det. Det finnes alternativer over hele landet. Mange ungdommer gjør det, og det er en "mildere" overgang for foreldre at ungdommen deres bor f.eks på internat tilknyttet skolen fremfor at de bor helt for seg selv. Hvis dette er aktuelt for deg så be om en prat med rådgiver på skolen du nå går på, og legg en plan.
• En annen mulighet er å flytte til en voksen du kjenner godt i nettverket ditt, for en periode. Finnes det noen voksne du liker som bor nærme? En du er trygg på? Det kan være et familiemedlem (besteforelder, tante/onkel o.l), foreldrene til en venn eller lignende. Kan du snakke med denne voksne om hvorfor du vil flytte og foreslå at du kan få bo der litt? Noen ganger, når man har det strevsomt hjemme så kan det hjelpe å bare komme seg litt vekk for en periode. 

Men uansett hvordan og om du flytter ut før du har fylt 18 år så vil det være foreldrene dine som har ansvar for deg - både praktisk og økonomisk. Så de er for det første nødt til å godta at du flytter, og i tillegg må dere ha en del kontakt og noen avtaler, selv om du hadde flyttet nå.

Jeg håper dette ga deg noen svar og tips slik at du ikke blir sittende alene med alt du føler på. Lykke til, håper det blir bedre for deg om du får sagt ifra hvordan du har det og hva du trenger.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no