Mista motivasjonen til håndball. Hvordan skal jeg fortelle det til mamma?

Hei

Jeg skjønner at du tenker på dette. Det betyr at du er en samvittighetsfull og ansvarsfull jente. Noen ganger kan man få en nedtur i idretten man går på. Særlig fordi du har gått på håndball såpass lenge er det ikke rart at motivasjonen får en knekk. Kanskje kan den komme tilbake igjen, det vet du ikke ennå, og kanskje kan du vurdere å ta en liten pause. Da bør du prate med mamma og treneren din. Å være åpen og ærlig om hvordan du føler det er viktig. De du beskriver skjer med mange ungdom som går på idrett. Jeg vet ikke hvor ofte dere har treninger, kamper og cuper, men kanskje kan du redusere noe av dette og ikke være med alle dagene per uke. Kanskje trenger du en liten pause - at det vil gjøre deg godt. Da får du tid til å kjenne på om du savner idretten også.

Nåen velger å forsøke en periode når motivasjonen får en knekk. For eksempel prøve frem til jul. Hvis du kjenner at motivasjonen ikke kommer tilbake så er det du som bestemmer om du skal gå på håndball eller ikke. Du går på håndball for din egen skyld og ikke for mamma. Jeg synes at du skal ta mot til deg å hoppe inn i en samtale med mamma. Bare si det rett ut hvordan du føler det. At du har tenkt på dette og at du bekymrerer deg for hvordan dette skal gå. Få frem at det er viktig for deg å kjenne på støtte fra mamma, da blir det lettere for deg. Jeg har lagt ved noen artikler.

Masse lykke til!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no