Jeg er sur, frustrert og lei meg, men prøver å ikke blir deprimert.

Gutt, 14

Det hadde mamma aldri hørt før og jeg ble ekstremt frustrert. Jeg pakket sakene mine og dro til min far. Etter det var jeg så sint at jeg sendte denne meldingen til henne *🖕🖕🖕, takk for supporten!*. Hun ble veldig skuffet og sur og reiste til meg og min far etterpå. Vi hadde en lang samtale etterpå. Så reiste jeg med besteforeldrene mine til et hotell i 3 dager og komm hjem igjen til sure fjes. Min far ville snakke med meg om alt som hadde skjedd i det siste og om noen nye regler dei har bestemt. Jeg får ikke flytte hjem lenger, og mye annet. Jeg har også en PC på rommet mitt som skall bli flyttet ned i stuen. Jeg får også høre at sjefen min ikke er fornøyd med meg og sier at jeg er spydig og sur hele tiden. Jeg er nå lei meg, sur, frustrert og hele pakka. Men samtidig så prøver jeg ikke å bli altfor deprimert så jeg begynner med selvmordstanker. Help meg, ver så snill!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint t du skriver til ung.no.

Første delen av innlegget ditt er borte, derfor gir innlegget ditt ingen mening. Jeg forstår at du er kommet på kant med foreldrene dine, at du sannsynligvis har gjort noe som har ført til noen konsekvenser for deg.

Det er bra at dere tre, du, mamma og pappa, snakker sammen. Det er den beste måten når problemer eller utfordringer skal løses. Fortsett med å snakke sammen. Selv om det kan virke som om foreldrene dine ikke forstår deg, så må du fortelle dem hva det gjelder, tankene og følelsne dine, sånn at dere kan komme til en felles forståelse.

Grenser fører ofte til frustrasjon. Men forstår du hvorfor grenser og regler er nødvendig? Du er 14 år, da er det en del ting du ikke kan bestemme selv. Du sier at du ikke får flytte hjem lenger, det må vel bety at du regner mammas hjem som hjemme?

Det er helt normalt at ungdom er i opposisjon til foreldrene sine. Det er pubertetens natur. Jeg forstår at du kan ha utagerende og ufin oppførsel hjemme, og det kan tolereres til en viss grad. Men på jobb, der er det andre regler. Der oppfører du deg, og følger reglementet som gjelder. Det er heller ikke greit å være sur og spydig, hverken overfor kolleger eller for kunder. Du er ganske heldig som har fått deg en jobb når du er 14 år. De fleste 16-17 åringer strever med å få jobb.

Hvis begynnelsen av innlegget ditt allerede er svart på, så får du prøve å lappe svarene sammen på en måte. Hvis svarene spriker og du ikke finner mening i svarene, så får du prøve å formulere et nytt spørsmål.

Det kan også være smart å snakke med en voksen, som ikke er en del av den nærmeste familien. Har du noen andre du stoler på og har tillit til? Det kan være en lærer, en nabo, foreldrene til en venn, hvem som helst egentlig. Du kan selvfølgelig snakke med helsesykepleier på skolen din, når den starter igjen til høsten.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 3.7.2022