Livet kjennes meningsløst og tomt

Hei!

Takk for at du skriver til oss her i ung.no.

Noe av det vondeste vi kan oppleve er å miste noen som vi er veldig glad i og som har vært viktig for oss. Da kan vi oppleve en følelse av sorg, også når personen ikke er død eller borte, men når vi mister dem ved at vi mister kontakten eller kontakten endrer seg.

Jeg forstår godt at du føler deg lei deg etter å ha kranglet med bestevennen din og at dere har mistet litt kontakt. Og over at du nå føler at du kanskje ikke "hører til" noen sted, du er usikker på hva de nye vennene dine egentlig synes om deg, og kjenner på at du har færre/mindre nære venner enn du kunne tenkt deg. Det høres ut som du kjenner deg ensom, og det er en vond følelse å kjenne på!

Har du forsøkt å snakke ordentlig ut med bestevennen din, om hvor lei deg du er for at dere har mindre kontakt, og at du ønsker å legge kranglene bak dere? Hvis du kjenner på skyldfølelse for noe du har sagt/gjort, kan du prøve å gi en ordentlig unnskyldning? Det kan ofte være vanskelig å være den som tar det første skrittet og ber om unnskyldning, hvis en også kjenner på at den andre parten har sagt/gjort dumme ting som har såret en. Kanskje bestevennen din kjenner på det samme? Da kan det være til hjelp å ta det opp når en selv er rolig (ofte kan en si ting en ikke mener når en er sint), og prøve å snakke ut ifra deg selv fremfor å kritisere venninnen din (f.eks jeg ble lei meg når xx, fremfor (du gjør alltid xx og det er dumt).

Jeg er sikker på at du med tiden også vil finne mer din plass og få andre og nye venner, eller komme nærmere andre venner. Når en har hatt store krangler eller brutte vennskap, kan det noen ganger være vanskelig å stole på nye/andre, kan det være sånn for deg? Det er viktig å minne seg på at tanker ikke er sannheter. Tanker en kan ha om at andre ikke liker eller tenker negativt om en stemmer ofte ikke. Men når en føler seg usikker kan en ha lett for å tolke ting i verste mening, eller tolke nøytrale eller til og med positive signaler fra andre negativt eller gjennom "mørke brilleglass".

Med tiden vil du sannsynligvis kjenne at det blir lettere å føle deg trygg på andre og at de liker deg og setter pris på deg. Ungdomstiden er en tid hvor en bruker tid på å finne ut hvem en er, og kan endre seg mye. Noen vennskap kan bli mindre viktige og en kan finne nye venner underveis i denne prosessen, som både kan være fint og vondt til tider. Driver du med noen fritidsaktiviteter? Dette kan være en naturlig måte å finne venner, som er interessert i det samme som deg.

Hvis det er sånn at dette plager deg og at du ofte har vanskelige tanker og følelser rundt dette, kan det være lurt å snakke med en voksen om det. Det kan være foreldre eller andre voksne i familien din, lærere eller helsesykepleier på skolen/helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med fastlegen din, som eventuelt kan henvise deg til psykolog, hvis det er slik at du har det tungt over tid.

Legger ved noen artikler som jeg håper du vil ha nytte av.

Ønsker deg alt godt fremover!

Med vennlig hilsen psykologen