Spørsmål og svar

Hvorfor har jeg endret med fra å være utadvent til å bli innesluttet?

Jente, 17

Hei jeg er en jente på 17 år og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hele ungdomsskolen og barneskolen var jeg en veldig pratsom jente. Var alltid glad, elsket å sosialisere meg og snakket generelt alltid i lag me andre. Selv om jeg har en mye bedre vennekrets nå på vidergående, med mange snille og gode venner,er det som om jeg begynner å miste meg selv og jeg kjønner ikke hva som skjer. Jeg har mistet fullstendig fokus. Lærer snakker, jeg er i min egen verden. Familie eller venner snakker til meg, jeg klarer såvidt å svare. Jeg er bokstavlig talt hele tiden i egne tanker og når jeg er hjemme føler jeg meg bare sliten og tom. Kan ligge i 2 timer på rommet å bare stirret i taket å høre på musikk. Å etterpå får eg bare skyldfølelse og blir sint for eg føler meg som en frekk person som ikke klarer å snakke som før, en person eg ishe føle gjør noe me livet sitt. Eg vil vær den som er produktiv, den som sosialisere seg, men et klare det ikke lengre. Sitter fas, vet ikke hva jeg kan eller bør gjøre.

Svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du kjenner å ha mistet deg selv.

Du skriver at du har det vanskelig og opplever deg selv som forandret, tross at du har en fin vennekrets rundt deg som vil deg vel, da forstår jeg at du ønsker å finne tilbake til slik det var tidligere.

Alle mennesker kan føle seg triste iblant, og livets utfordringer kan gjøre at du føler deg nedstemt. Hvordan du har det, kan endre seg fra dag til dag, og over tid. Å ha en depresjon er ikke det samme som å være nedstemt og trist i perioder. Er du deprimert, påvirker det hverdagen din over uker og måneder.

Kanskje du ikke skal tenke på det som et problem, men en naturlig endring og utvikling. Alle utvikles og forandres i løpet av livet, både du og de andre rundt deg.

Det samme skjer med vennskap og forhold til andre. Noen ganger vokser en fra hverandre og får nye interesser. Nye vennskap oppstår og andre forsvinner. Jeg tror ikke du skal bruke så mye krefter på å lete etter hva som er problemet, men heller forsøke å finne ut hva du kan gjøre for å få det bedre og gjøre gode valg for deg selv.

Samtidig er det bra at du ser at om du trekker deg sosialt og blir mer stille, vil det påvirke forholdet til andre. Andre tolker deg og legger merke til endringen. Da er det ikke sikkert at de forstår at du egentlig ønsker kontakt, selv om du med din væremåte kanskje signaliserer det motsatte. Husk at dette kan gjøre andre usikre og de kan missforstå situasjonen. Hva tror du skjer om du forsøker å si i fra om hvordan du har det for tiden? Noen ganger kan ting løsne litt om andre får anledning til å forstå deg bedre. Som du selv skriver så har du omsorgsfulle venner:-)

Alle har i løpet av livet kjent på følelsen av å være trist, nede av og til eller å være i sorg. Dette kan påvirke måten en opptrer på og selvbildet. Puberteten og ungdomstiden er en slik periode, der det er vanlig å kjenne på de tankene og følelsene som du beskriver, da er det naturlig at en føler seg usikker og mister fokus. Det er som nevnt en normalreaksjon på livets mange utfordringer og svingninger, og medfører ideelt sett at vi ivaretar oss selv og at andre mennesker vi har rundt oss møter oss med omsorg og forståelse.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om hvordan du opplever deg selv. Sammen kan dere finne ut av opplevelsen du har av å ha forandret deg og hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre. Helsesykepleier på skolen kan være en du kan snakke med. Det hjelper å snakke med noen når livet føles vanskelig! Legger samtidig ved artikler chat som jeg anbefaler at du leser og som kan gi deg noen flere råd og tips.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 25.2.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål