Er redd for at katten skal dø.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår godt at det er vanskelig å tenke på at katten din vil dø en gang. Det er vondt å gå rundt med en bekymring som det er vanskelig og ikke tenke på.

Å ha et kjæledyr som en katt har mange positive fordeler. Det gir mye selvskap og man føler seg mindre ensom. Dyr kan virke trøstende når man har det vanskelig. Det kan rett og slett bli en god venn, og spesielt når du har hatt henne i 10 år.

Det er helt vanlig at man ikke ønsker at katten skal dø. Allikevel er det en naturlig del av livet for alle, både dyr og mennesker. Husk også på at det er normalt å sørge og bli veldig lei seg når et kjæledyr dør. Det betyr derimot ikke at ditt eget liv ikke er verdt å leve lengre.

Når du går rundt med bekymring for katten din, så vil det hjelpe å dele bekymringene dine med noen. Du kan snakke med dine foreldre. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier er vant til å hjelpe ungdom med å sortere og rydde i tanker og følelser.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker og dyr skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med noen voksne slik jeg har anbefalt deg her, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Snakk med dine foreldre, med fastlegen din og med helsesykepleier. De kan alle hjelpe deg å tenke mindre på døden. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og tenker på og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no