Jeg tror jeg er nevrodivergent, hvordan kan jeg forklare det?

Hei. Jeg har lenge slitt litt og tror jeg er nevrodivergent. Jeg spørr ikke etter diagnose. Jeg er allerede på bup men føler ikke at vi snakke ikke noe om sånne greier, jeg tørr heller ikke spørre om det. Grunnen til at jeg tror det er fordi jeg tenker ikke som alle andre, jeg har følt meg annerledes siden jeg var barn. Jeg blir veldig oppslukt av ting jeg interreserer meg for, lukter og teksturer jeg ikke liker er veldig mye for meg, tall i matte, eller matte bare klarer jeg ikke å fokusere meg i, det GÅR ikke, øyekontakt har jeg heller aldri, jeg skuler interresene mine for folk jeg ikke kjenner, og maskerer meg selv til jeg vet om jeg kan være trygg rundt dem, eller om de ikke synes sånne ting er rart, alt sosialt gjør meg utslitt, endringer er også stressende. Jeg ser ikke etter diagnose fra dere, men hvordan skal jeg forklare dette til psykologen min og mamma? De ser på meg som en nevrotypisk jente sikkert, men det VET jeg at jeg ikke er. Hva gjør jeg? Hvordan skal jeg forklare d?