Jeg blir usikker på om jeg selvskadet «godt nok» til å fortjene å slutte.

Hei,

dette forstår jeg er vanskelig og det er bra at du kan skrive til oss om dette.

Du vet sikkert allerede godt at selvskading er en skadelig måte å håndtere psykisk smerte på.

Opplevelsen av å ikke mestre, ikke strekke til, ikke være bra nok - er vond nok som den er, og trenger å bli møtt med egenomsorg og godhet, ikke straff. Det at du føler at du har feilet selvskading, er ikke et ukjent fenomen, men prøv heller å bli god på egenomsorg, ikke selvskading.

Det er viktig å bryte mønsteret med selvskading og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg. Kanskje holder du ut den psykiske smerten bedre enn du tror?

Psykisk smerte kan lindres ved å søke kontakt med andre, dele følelsene, tankene og opplevelsene med noen som vil forstå og kanskje trøste.

Egenomsorg handler i stor grad om din evne til å trøste, si vennlige ord og gi omsorg til deg selv. Når du har det vondt, si til deg selv det du ville sagt til noen du er glad i for å trøste. Skriv det gjerne ned, på et ark eller mobilen din.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etter hvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg, men i tenårene kan det være ekstra vanskelig å forstå og dempe vonde følelser. Det er bedre om du øver deg på å bli god mot deg selv, da vil motgang bli lettere å takle senere i livet også.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no