Har lenge tenkt at selvskading ikke er så ille, men er det det?

Hei

Tusen takk for tilliten du viser oss ved å skrive inn spørsmålet ditt til oss på Ung.no! Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg, jeg håper vi kan hjelpe deg.

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. At fysisk smerte er lettere å håndtere enn psykisk smerte, og du gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på.

Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg. Kanskje holder du ut den psykiske smerten bedre enn du tror?

Livet består jo av mye psykisk smerte, men også mye glede, og aller mest midt i mellom. Det er likevel viktig å lære seg å håndtere de vonde følelsene på en god måte, slik at du blir sterkere psykisk.

Dette handler i stor grad om din evne til å trøste, si vennlige ord og gi omsorg til deg selv. Når du har det vondt, si til deg selv det du ville sagt til noen du er glad i for å trøste. Skriv det gjerne ned, på et ark eller mobilen din.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? F.eks. ringe en venn, være sammen med kjæresten din, gå deg en tur, musikk, mindfullness, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre.

Det er bra du har en kjæreste som du er trygg på. Kanskje skal du forsøke å snakke litt mer med mammaen din også slik at hun kan forstå deg bedre.

Du sier at du gruer til sommeren og at du er redd hva venner vil tenke om de ser arrene dine. Det er ikke lett å skule selvskadingsarr uten at du dekker de til med klær (f.eks. langermet genser). Det vanligste er å forsøke å skjule arrene med sminke eller hudkremer. Arrene din vil bli mindre synlig med tiden, men det kan ta ganske lang tid før de ikke vises mer. Det er dersom det er snakk om overflatisk risping. Dersom du har kuttet deg dypt er det ikke sikkert at arrene kommer til å forsvinne. De vil bli mindre synlige med tiden men ikke gå helt bort.

Det beste rådet jeg kan gi deg, heller enn at du skjuler de, er at du forteller vennene dine at du sliter med selvskading og at du har noen arr. Jeg er sikker på at de ikke vil ta avstand fra deg men at de vil hjelpe og støtte deg slik at du kan ha det best mulig med deg selv.

Det kan også være lurt at du snakker med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan lære deg måter du bedre kan håndtere vanskelige tanker og følelser slik du kan lære deg å håndtere vanskelige tanker og følelser på en annen måte enn den selvskadingen du sliter med i dag.

Husk at for hver gang du håndterer dine utfordringer på en god måte, med omsorg for deg selv og andre, blir du sterkere psykisk.

Jeg håper dette var til hjelp! Har lagt ved noen artikler som jeg råder deg til å lese.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier