Klarer ikke aktivitetsdager. Gråter flere dager i etterkant

Jente, 20

Hei, jeg går fysisk aktivitet og ernæring på universitetet, jeg elsker studiet så langt men det er noen dager jeg gruer meg veldig til. Av og til er det lagt opp hele dager til aktivitet ute med klassen som ski og liknende, da har vi som regel små oppgaver i grupper vi skal gjennomføre. Sist det var sånne dager prøvde jeg å bli med den ene dagen men ble utslitt å gråt hele resten av den dagen etter jeg kom hjem og ble ikke med på de to andre dagene etter. Jeg sliter veldig med å være så sosial og føler ikke jeg har dannet en vennekrets slik det virker som alle andre har gjort. Hver gang vi har veldig sosiale aktivitetsdager ligger jeg å gråter hele dagen før fordi jeg gruer meg. Jeg tar mange små steg i hverdagen for å forbedre meg på forskjellige situasjoner men det blir så mye for meg å gå en hel dag med å være sosial med klassen og presentere ting med gruppa forran resten. Jeg går allerede til gjevnlige samtaler hos psykolog på universitetet. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så flott at du går til psykolog slik at du kan få hjelp til dette. Du har allerede tatt mange steg i riktig retning, noe som er veldig bra.

Når man sliter med å være sosial så er de to største opprettholdende faktorene for sosial angst at man har veldig selvfokus og at man bruker strategier for å klare å komme seg igjennom det man frykter. Det vil si at man gjerne blir så opptatt av seg selv og hvordan man reagerer at man "bare" tenker på hvordan reaksjoner man selv har. For eksempel at du ikke vet hva du skal si, blir rød i ansiktet eller andre reaksjoner du får. Dette forsterker redselen for å gå inn i sosiale situasjoner der du må prestere. Det andre er at man gjerne har strategier for at dette skal gå bedre. For eksempel at du øver inn hva du skal si til de andre eller sier minst mulig. Tenk igjennom hvilke strategier du bruker for å klare deg igjennom en slik dag. Det samme gjelder hvilke bilder av deg selv du er redd for skal skje( selvfokuset). Hvis du klarer å ta bort alle strategiene og bare være deg selv vil det gå bedre. Det som skjer det skjer. Da vil nok du også oppleve at du ikke bruker så mye energi som du nå gjør. Det kan føre til at det blir lettere for deg.

Jeg tenker at det å bli hjemme ikke er en god strategi. Å unnvike det en gruer seg til fører ikke til at du får det bedre, men at problemet ditt opprettholdes. Du må altså gå mot det du frykter. Du må anerkjenne at dette er vanskelig, men til tross for det stille opp på aktivitetsdagene.

Jeg er sikker på at du og din psykolog kan jobbe med dette i timene.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 9.2.2024