Jeg blir sur på mamma når hun drikker, men det er for vanskelig å si ifra.
Jente, 13
Mamma drikker ofte alkohol. Jeg blir veldig sur på henne da. Men dagen etter eller når hun kommer tilbake så er hun så snill så jeg tørr ikke å snakke med henne eller "kjefte" på henne. Mange sier at jeg burde det men jeg føler at det er for vanskelig.
Svar
Hei!
Jeg forstår godt at du blir sur på mamma når hun drikker. Når man drikker alkohol endrer man seg. Noen får sterkere følelser enn vanlig, og noen blir fjerne og rare. Ofte sier eller gjør man ting man ellers ikke ville gjort. Det kan være ekkelt og utrygt, og de fleste barn og unge liker ikke dette.
Du skriver at etter at mamma har drukket er hun så snill at du ikke tør å snakke med henne om det. Slik er det for mange barn som har foreldre som drikker. Noen ganger kan det nesten kjennes ut som om man har to forskjellige mammaer: mamma når hun drikker, og mamma når hun ikke drikker. Det kan kjennes veldig rart ut å "kjefte" på den mammaen som ikke drikker, og som bare er snill. Noen barn er også redde for hvordan foreldrene vil reagere hvis de sier ifra om at de ikke liker drikkingen.
Jeg tror likevel det er lurt å gi beskjed til mamma om hvordan du har det når hun drikker. Her er noen måter å gjøre det på:
- Du kan skrive det ned på en lapp, eller på en melding til henne.
- Du kan vise henne det du har skrevet her, på ung.no. Jeg synes spørsmålet ditt til oss er veldig ærlig og fint, så det kan hun godt få lese.
Jeg tror også det er lurt å fortelle hvordan du har det til en annen voksen du stoler på. Kanskje du har en besteforelder, en lærer, eller foreldrene til en venn, som du kan fortelle det til? Helsesykepleier på skolen er ofte god å snakke med. Så kan dere sammen finne ut hvordan dere kan få sagt ifra til mamma.
Det kan hende mamma klarer å slutte drikke hvis hun får vite hvordan det er for deg. Men det er ikke sikkert hun klarer det. Det er viktig at du vet at det ikke er ditt ansvar å få henne til å slutte å drikke. Det er bare mamma som kan ta ansvar for drikkingen, og det er hun som må bestemme seg for å slutte. Det kan også hende at hun trenger hjelp fra lege eller andre voksne for å slutte. Hun kan snakke med fastlegen sin for å få hjelp.
Lykke til, jeg heier på deg!
Vennlig hilsen
Psykolog i Blå Kors Kompasset
i samarbeid med ung.no
Besvart: 12.8.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

