Vennene mine har gått mot meg, jeg er lei av å leve

Hei!

Jeg forstår at du har det skikkelig tungt nå. Du opplever at du ikke har noen venner, ingen som står opp for deg eller passer på deg. Jeg forstår det også som at skolen er en belastning for deg.

Alt er ikke din feil! Men akkurat nå har du ikke troen på deg selv og på at du er viktig, derfor kommer slike tanker.

Husk at det er noen som er glad i deg. Selv om du ikke klarer å se det akkurat nå, så er det mennesker rundt deg som bryr seg om deg. Men de klarer kanskje ikke å vise det fordi de ikke vet at du har det vondt.

Vennskap er ikke alltid enkelt og noen ganger blir man uenige. Det er alltid to sider av en sak og det kan være vanskelig å ordne opp når det er ord mot ord. Det som skjedde i helgen er kanskje et eksempel på at du og venninnen din har hver deres side av en sak. Du sier en ting og venninnen din en annen ting. Her tror jeg det er lurt å sette seg ned og snakke ordentlig om det som skjedde samtidig som man må prøve å se hverandres side av saken.

Jeg blir bekymret for deg når du skriver at du bare tenker på alkohol og piller og at du er lei av å leve. Det er viktig at du finner en voksen som du kan snakke med om hvordan du har det. Du trenger hjelp for å få det bedre og veien din er blant annet å sette ord på tanker og følelser.

Snakk med foreldrene dine, en lærer, en rådgiver eller helsesykepleier. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Du kan også snakke med fastlegen. Den voksne vil lytte til deg og hjelpe deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier