Jeg har en selvmordsplan. Bør jeg si i fra?

Hei!

Det er veldig leit å høre at du har det så vanskelig at du tenker på selvmord, men jeg vil si at du er veldig modig som deler disse tankene med oss. Det å ha selvmordstanker er både skummelt og ubehagelig, men ofte er disse tankene et uttrykk for at man har det vanskelig heller enn et ønske om å dø. Og du skal vite at det er mye god hjelp å få!

Mitt beste råd er at du ikke holder disse tankene for deg selv. Når man har selvmordstanker, og spesielt når man har begynt å tenke ut en «plan» er det viktig at man oppsøker hjelp. Dette gjelder også selv om man ikke tidligere har forsøkt å ta sitt liv. Det å snakke om sine følelser hjelper med å sortere tankene dine og få perspektiv fra andre. Ofte når man har det tøft er det vanskelig å se løsninger selv, og da er det godt med støtte og hjelp fra andre.

Ofte er det greit å starte med å fortelle foreldrene sine eller andre voksne man kjenner, men hvis du ønsker å snakke med noen andre først finnes det mange du kan kontakte. Du kan for eksempel snakke med en lærer, fastlegen din, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom.

Trenger du hjelp nå? Da er et alternativ å ringe den døgnåpne Hjelpetelefonen 116 123 eller Legevakten 116 117. Da vil du snakke med erfarne fagfolk som kan hjelpe deg.

Et godt tips hvis du synes det er vanskelig å snakke om følelser, er å skrive de ned på papir eller på mobilen. Vis gjerne den voksne det du har skrevet til oss på ung.no.

Uansett er det viktigste at du ikke holder dette for deg selv. Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det! Jeg håper noe av dette var til nytte og ønsker deg det beste fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no