Bekymret for venninne som sliter med selvskading.

Hei

Det er fint at du skriver til oss og spør oss om råd.

Du høres ut som en god venn som virkelig bryr deg om venninnen din. Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal gå frem når en venn har det vanskelig. Venninnen din sliter med selvskading. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Det første jeg tenker du kan gjøre er å snakke med venninnen din. Spør hvordan hun har det og si at hun kan snakke med deg dersom hun ønsker det. Si at du har sett arrene på armene hennes og spør om hun sliter med selvskading. Det er ikke sikkert hun vil snakke med deg men når du gjør dette så har du vist henne at du bryr deg.

Du skal ikke være hennes behandler men hennes venninne. Det du derfor kan gjøre er å anbefale henne å snakke med sine foreldre og med helsesykepleier på skolen der du/dere/hun går om det hun sliter med. Kanskje du kan tilby deg å være med henne når hun snakker med helsesykepleier?

Du er ikke en dårlig venn selv om du sier fra til en voksen. Mange tenker at de er en dårlig venn hvis de forteller en voksen at en venn sliter - men slik er det ikke! Av og til har vi det vanskelig og har behov for hjelp av en voksen.

Jeg tenker det kan være lurt av deg å snakke med helsesykepleier om dette. Be om råd om hva du bør gjøre i denne situasjonen. Du kan også snakke med dine foreldre om det du er bekymret for i forhold til din venninne. Dine foreldre kan så snakke med hennes foreldre. Dette er ikke så sladre, men en måte du kan sørge for at din venninne får den hjelpen hun har behov for slik at du hun på sikt får det bedre med seg selv.

Vær en god venn for venninnen din. Tilby henne en samtale og vis at du bryr deg.

Jeg legger ved noen artikler her som du kan kikke litt på. Jeg ønsker deg/dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no