Foreldrene mine forstår meg ikke

Hei,

Så fint du skriver til oss om dette. Jeg skjønner du synes dette er vanskelig og jeg skal svare deg så godt jeg kan.

Det er vanlig å synes det er vanskelig å snakke med foreldre i ungdommen. Pubertet og ungdomstid er en tid der du skal bli selvstendig og frigjøre deg fra foreldre. Mange synes derfor det er godt med privatliv og føler ikke for å dele alt med foreldrene sine lengre. Det kan bli for nært og for sårt å dele alt med dem så det er kanskje ikke så rart du begynner å gråte. På den andre siden kan det være godt å gråte og få ut følelsene sine hvis du opplever å få trøst og støtte.

For foreldre kan ungdomstiden og puberteten til barna komme fort og de trenger tid til å forstå at du er i ferd med å bli voksen. Foreldre kan også bekymre seg mye for om barna har det bra og vil ha et ønske om å beskytte barna sine mest mulig. Også foreldre reagerer på ulike måter på følelser. Noen prøver å trøste ved å stoppe gråten mens andre trøster mens gråten får lov til å renne.

Det kan være lurt å ta en prat med foreldrene dine om at det du skriver her. Forbered deg godt på hva du vil si og be dem lytte til deg. Du kan for eksempel være tydelig på at du har det bra, men at du trenger å få være ungdom og må lov til å svingende følelser og ha privatliv. Si tydelig hvordan du vil at foreldrene dine skal være og gi eksempler på hvordan du ikke vil ha det. Hvis det er viktig for deg å få gråte så fortell dem det. Det er kun du som vet hva som er bra for deg. Jeg er sikker på at foreldrene dine setter pris på at du er ærlig med dem. Trygg dem gjerne på at dersom det er noe alvorlig som oppstår vil du snakke med dem.

Noen ganger kan det hjelpe å snakke med en voksen utenfor familien for å forstå seg selv. Helsesykepleier på skolen har god kompetanse på å snakke med ungdom og kan hjelpe deg til å sette ord på tanker og følelser du har.

Jeg håper du fikk hjelp av svaret. Ta vare på deg selv.

Hilsen helsesykepleier, ung.no