Hvordan få ut følelsene mine?

Jente, 16

Hei! Jeg har hatt anoreksi i halvannet år. Det siste halvåret har jeg vært på sykehus. Før dette var sult og vektnedgang den eneste måten jeg klarte å takle vonde følelser, og før det igjen slo jeg hodet mot veggen til jeg fikk så vondt at jeg ikke klarte å tenke. Blir overvåkt 24/7 og har ikke mulighet til noe av det lenger. Føler meg bare tom, men likevel er alt vanskelig. Klarer ingenting og vil dø. Har ingen å snakke med, selv om det er ansatte på avdeling så har jeg flere grunner til å ikke snakke med de som jeg ikke klarer å forklare med under 1000 tegn. Alt blir verre og jeg har ingen strategier, så vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil skade meg selv, men kan ikke. Vil ta selvmord, men tør ikke. Orker bare ikke mer, og tror ikke jeg vil takle flere kaloriinntak men er redd siden det eneste de gjør er å straffe meg. Hva kan jeg gjøre? Vil bare dø. Hater meg selv og alle rundt meg, men klarer ikke å få noen følelser ut. Har dere råd? Tusen takk for svar!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du er i en vond og vanskelig situasjon som du føler deg låst i. Det kan kjennes både ensomt og nyttesløst ut vil jeg tro.

Ut fra det du beskriver så forstår jeg det slik at du blir overvåket slik at du ikke får uttrykket smerten din ved å skade deg selv. Du har heller ingen å snakke med så du bærer på mye vondt. Du har helt sikkert gode grunner til at du ikke vil snakke med de som er ansatte på avdelingen.

Det å kjenne på at man ikke får bestemme selv kan være vanskelig samtidig som det kan være mye omsorg i det også. Du er syk og har vært det lenge og det er på en måte godt å vite at du er i omgivelser som kan hjelpe deg til å håndtere spiseforstyrrelsen din men samtidig kan det være vanskelig og ikke få uttrykke smerten du bærer på. Det er frustrerende og det skjønner jeg godt.

Mitt beste råd til deg er å finne måter du kan få ut de vonde tankene dine på. Mange har nytte av å skrive dagbok eller finne andre kreative aktiviteter som kan være til hjelp for deg. Er den noen av ansatte du har mer tillit til som du kan åpne deg opp for?

Jeg vil minne deg på at de er der for å hjelpe deg selv om det kanskje ikke føles slik ut akkurat nå.

Det finnes også chattetjenester på nett hvor du kan snakke med noen skriftlig og anonymt om du ønsker.

Jeg forstår at du er sliten og at det koster deg mye å kjempe i mot alt du bærer på. Jeg vil minne deg på at selv om det er vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det er håp selv om det kan kjennes tungt ut akkurat nå.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.
Ønsker deg alt godt. Du er god som gull.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 4.5.2023