Jeg tør ikke ta bussen og det begynner gå ut over hverdagen

Hei,

Så fint at du skriver til oss når det er såpass strevsomt for deg.

Jeg er glad for å høre at du har gått i behandling og er kjent med det. Så er det likevel sånn at det å holde angsten unna og fungere bedre mange ganger kan handle om å måtte øve på det du er redd for flere ganger!

Det skjønner jeg kan kjennes slitsomt og vanskelig ut. Det er heller ikke sikkert det er så lett å gjøre alene.

Kanskje trenger du å gå tilbake til behandling og få en oppfriskning sammen med behandlerne der. I tillegg kan det være lurt om de jobber med deg og familien så dere kan jobbe med dette sammen i hverdagen din.

Kan det være en ide å ta kontakt med de du har gått til behandling hos og be om en ny time?

Det er ikke farlig med angst og panikkanfall, men det er fryktelig ubehagelig, og jeg skjønner at det ikke er noe du har lyst til at skal skje.

På egenhånd kan det være en god ide å øve på det å ta bussen når den er mindre full, og det er mindre stress at du skal på den. For eksempel på dagtid når du har fri eller i helgen, eller på kveldstid.

Når du skal rekke noe, for eksempel at du skal på skolen eller har en avtale, så vil det bli ekstra stress og press i situasjonen siden du må oppnå noe i tillegg til det å ta bussen.

Det kan gjøre det hele mye vanskeligere.

Når du skal ta bussen kan det også være smart å dele oppgaven i mindre biter og huske på at du bare skal gjøre en og en ting av gangen.

Vi kan fort stresse oss selv opp fordi vi tenker på alt som vi er redd for samtidig, det verste som kan skje, og så tenker vi langt fram på alt vi skal gjøre.

Men sannheten er at du alltid må gjøre den første tingen og en og en ting av gangen. Du må gå hjemmefra, og komme deg til busstoppet. Gå på bussen, være på bussen, gå av bussen.

Du kan dele alle disse situasjonene opp til mindre biter, og fokuserer på å roe deg selv i hver enkelt lille situasjon.

Pust med nesa og gå sakte til busstoppet. Husk på å si til deg selv at dette ikke er farlig, selv om det er noe du er redd for. Noen ganger blir vi skikkelig nervøse og redde, for noe som ikke er farlig i det hele tatt.

Det kan også være fint å øve på noen av stegene i prosessen, uten å ta bussen, når du har tid. For eksempel øve på det å gå hjemmefra til busstoppet, og liknende.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre, så du igjen kan klare roe deg nok ned til at det å ta bussen blir helt ok å gjøre.

Jeg ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no