Moren min er bipolar, jeg klarer ikke være sammen med henne lengre

Jente, 15

okey så moren min er bipolar, hun er også veldig narsissistisk og paranoid. Hun bruker alle kreftene sine til å kjefte på meg for ting som; jeg går feil, sitter feil, eksisterer, kommer borti henne og noen ganger snakker jeg tilbake til henne. Hun har holdt på med dette siden jeg kan huske men det har blitt verre i det siste. For eksempel var vi på Billund flyplass i går, hun sa hun ikke vr sulten men det var jeg, jeg visste at hun ikke kom til å betale for maten min og når vi satte oss ned så jeg på prisene og det var helt sykt, derfor spurte jeg pent om vi kunne gå et annet sted fordi jeg ikke ville spise en burger til 300 kr og det var det som trengtes for å trigge en nerve og hun ble veldig sur, skrek, kjeftet og løp ut som en liten unge, jeg følget selvfølgelig etter henne og fant henne nesten ved tårer, jeg gikk deretter å kjøpte meg en sandwich. Jeg klarer ikke dette lenger, asså jeg kan ikke gjøre noe som helst uten at det skjer. Så jeg ber om råd, (snakking virker ikke).

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg skjønner at dette er veldig vanskleig for deg, det høres absolutt ikke greit ut. Og jeg skjønner at snakking ikke nytter dersom moren din er syk.
Jeg tenker nok at løsningen er at du må finne en helseperson som kan hjelpe deg, du må få hjelp utenfra. Det beste er nok at du enten snakker med en helsesykepleier, nå i ferien er det kanskje vanskelig?. Eller at du gjør en avtale med fastlegen din. Fastlegen din vil kunne hjelpe deg å få kontakt med andre instanser som vil kunne hjelpe deg med samværet med moren din. Eksempelvis barnevernet eller andre støttepersoner. Dette er slike tiltak som skal gjøre at barn har det godt i hjemmet sitt.
Jeg lurer også på om det vil være mulig for deg å snakke med faren din? Du nevner ikke dette, men kanskje er det også en mulighet. Uansett om du ikke bor med faren din så har jo også han et ansvar for at du har et godt liv.
Tror uansett det er viktig at du forsøker oppsøke et hjelpeapparat slik at du kan få noen endringer. Slik du lever nå med dårlig omsorg, så er dette psykisk belastende for deg. Lykke til.

Hilsen helsesykepleier

Besvart: 26.7.2023