Blir paranoid, får panikk, føler noen er bak meg og begynner å løpe

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det handler nok om angst. Angst er en overdreven frykt - altså at frykten er (mye) sterkere enn det situasjonen skulle tilsi. Det høres ut som at du skremmer deg selv og at det er dette som fører til angsten. Tankene dine (det du kaller paranoidteten) høres livlig ut og der skjer det mye katastrofetanker - altså at du tenker på at noen er bak deg. Dette gir i seg selv potensielt en del angst. Det at du i tillegg begynner å løpe/sprinte fører til at du bekrefter tankene ("ja, det er kanskje noen bak meg - best at jeg løper"). Dette fører bare til enda mer angst. Dermed skremmer du deg selv både gjennom tanker og gjennom handling/atferd. Det blir nærmest som å gå rundt med en pepperspray for å "være trygg". Noen vil tenke at dette kanskje gjør at man føler seg trygg men ved å gå å ha en pepperspray "klar" hele tiden signaliserer man egentlig heller det motsatte ("jeg er ikke trygg og hvem som helst kan overfalle meg") og det vil ofte bare føre til at man føler seg utrygg/utsatt heller enn trygg. Dette for å vise en parallell med et annet eksempel.

Jeg tenker at det som høres lurt ut for din del er å øve deg på å både 1) Ikke ta tankene dine sånn på alvor. Forsøk når tankene kommer om at det er noen bak deg å ha et mer distansert/avklart forhold til tankene. Vi kan også nærmest ha et humoristisk blikk på tankene dersom vi klarer det for å gjøre dem mindre skumle/gi dem mindre makt. Du kan si til deg selv noe sånt som at: "Der dukket de tankene opp igjen som skremmer meg sånn. Det er nesten komisk hvor mye hjernen skremmer meg når jeg egentlig bare vil gå i fred". 2) Ikke begynn å løpe pga tankene. Øv heller på å gjøre motsatt - f.eks gå veldig seint eller snu deg rundt for å se på ekte at det ikke er noen der heller enn å la tankene fortelle at noen er der når det ikke stemmer. Øv deg på å både tåle at tankene kommer og også at du ikke løper fra tankene.

Dersom dette blir veldig vanskelig og du er preget av å være mye engstelig i hverdagen kan det være lurt å snakke med f.eks helsesykepleier på skolen for råd og hjelp.

Håper dette var til hjelp og at du snart kjenner at det blir litt bedre. Ved å øve deg tenker jeg at det blir bedre etterhvert men du må tørre å øve litt.

Med vennlig hilsen psykologen