Hvordan er det psykisk og fysisk mulig at han ikke bryr seg?

Hei! Jeg forstår at dette er veldig tungt og vanskelig for deg. Hvordan det er psykisk og fysisk mulig at han ikke bryr seg, det vet vi ikke, for vi er ikke han.

Kanskje det ikke er sånn? Kanskje han bryr seg, men ikke ønsket å vise det til deg? Eller ikke klarte? Eller ikke hadde kontakt med det? Det er veldig sjeldent at vi slutter å bry oss om noen over natten. Da er det ofte store hendelser som spiller inn, eller at man har manglende evne til å ha kontakt med, eller føle, egen evne til empati.

Har du opplevd dette tidligere med han? At han ikke har vært snill, omsorgsfull, empatisk eller at han plutselig har endret personlighet og blitt slem? Hvis ja, er svaret på noe av dette, så kan det være at han ikke bryr seg, men da har han større utfordringer enn som så, og du skal være glad du slipper å være med han. Hvis svaret er nei, så er det fullt mulig at han bryr seg, men at han det er andre grunner personlige grunner, til at han håndterer det på den måten.

Vi har alle en tilknyttningsstil. Noen er vi trygge på å vise tilknytning til andre, og kjærlighet og omsorg, uansett hvilken rolle vi har i hverandres liv. Andre er mer ambivalente og kan være litt av og på, og noen er avvisende. De kan trekke seg unna, og liker helst ikke å vise eller dele med seg tanker eller følelser for mye.

Når det er sagt, så har vi også flere former for tilknytning: En form er den vi har med oss selv - til oss selv, med oss selv-i samspill med andre; nære; kjære; fjerne; og fremmede. Her kan den også være forskjellig i samspill med fremmede, sammenlignet med en som er nær, annerledes med en kjæreste, enn med en man har gjort det slutt med.

Dette kan være forklaringen på at du føler at han har vært en nær og god person, både som kjæreste og bestevenn i 3 år og at han nå opplevdes som annerledes. Tilknytningen dere to i mellom, den ble til en god tilknytning for eksempel. Tilknytningen dere deler nå, når det er slutt, er jo preget av andre ting, som kan spille inn. Da er det lettere at man kommer tilbake til sin egen tilknytning, og kan vise den.

Jeg tror ikke at han ikke bryr seg. Jeg tror han har en annen måte å håndtere dette på en deg. Noen ønsker gjerne å snakke med den de har gjort det slutt med, og prøver å finne en forsoning i det. Andre ønsker bare å gå videre, og prøve å komme seg igjennom det. Noen kan kjenne og føle på det mye, slik som jeg leser at du kanskje gjør? Mens andre prøver å fortrenge det så lenge det går, kanskje som han gjør. Og noen ganger så skjønner man at dette er for det beste, og man bruker energien på å se framover. Hvordan han håndterer kan ikke du styre, men du kan styre hvordan du har det og hvordan du tar det.

Du skal ta vare på deg selv, og gjøre det du kan for at du har det bra. Du har ikke tid eller mulighet til å vente på han, om han nå velger å bearbeide dette nå, eller senere. Det viktigste er at du gjør det du kan for å få det bedre, og at du får noen verktøy som du kan bruke for å kunne gjøre dette. Her tror jeg først og fremst det er viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Har du noen du er trygg på og stoler på? En voksen eller en fagperson, helsesykepleier på skolen for eksempel? Slik jeg forstår det, så kan det være at du får det bedre med å dele tankene dine med noen. Du trenger ikke å være alene om dette, men du må ta første steget for å få det bedre. I artiklene under så har vi flere tips som kan hjelpe deg. Les disse! Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.