Hva om mamma ikke tror meg når jeg forteller om traumer fra far?

Hei

Så flott at du endelig har klart å fortelle noen om dette vonde som har skjedd med deg.

Dette vonde som faren din har gjort mot deg, er hans ansvar. At voksne utsetter barn for det du har opplevd er vanskelig å forstå. Nå blir du endelig tatt på alvor av din behandler som ønsker å hjelpe deg.

Jeg kan godt forstå at du er redd for reaksjonen til moren din. Mest av alt frykter du at hun ikke skal tro på deg, og i tillegg bli sint.

Ingen kan gi deg noen garantier for hva hun vil si, eller hvordan hun vil reagere. Selv om vi skulle ønske det. Det mest naturlige er jo alltid å tenke at en mor vil beskytte barnet sitt.

Vi ønsker at det blir sånn for deg.

Støtt deg til psykologen din som er der for å hjelpe deg, og som kan hjelpe moren din til å takle dette på en god måte for deg.

Uansett kan du få hjelp av psykologen din til å lære deg å leve et godt liv, selv om du har vonde erfaringer. Traumer faren din har påført deg trenger ikke ødelegge livet ditt.

Med god støtte og hjelp, kan du klare å komme videre.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no