Blir man alltid utredet hos BUP?

Hei!

Det høres ut som du går gjennom en vanskelig periode, og jeg synes du er sterk som deler dette med oss. Det er fint at du ønsker å oppsøke hjelp og jeg skjønner at du har en del spørsmål rundt hva som skjer på BUP.

BUP er forkortelse for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. På BUP jobber det ulike faggrupper, blant annet leger og psykologer, som jobber med å hjelpe barn og ungdom som har det vanskelig av ulike grunnet, som for eksempel de plagene du beskriver. For å gjøre det må de bruke de første timene på å bli godt kjent med deg og hvilke plager det er du har, og ved behov avtaler settes det opp flere timer hvor dere undersøker plagene mer og hva som eventuelt er best behandling.

En utredning vil si en undersøkelse av plagene en person har og hva det kan skyldes, for eksempel ved å snakke med deg. Man kan si at BUP sin jobb er å drive utredning og behandling, og at dette vil gjelde alle som henvises til BUP. Men en utredning kan være en helt normal samtale hvor man gradvis begynner å snakke om plagene dine, og ikke noe å være bekymret for. Hvis du har konkrete spørsmål om hvordan ting foregår, er du veldig velkommen til å snakke med behandler om det første timen!

Det vanligste er at man bruker timene på BUP på samtaler med sin behandler, men noen ganger kan det også inkludere spørreskjema og andre tester. Hvilke spørsmål de stiller vil variere ut i fra hva problemstillingen er, men det vil alltid handle om bli kjent med deg, ditt liv og hva det er som plager deg.

Siden mange unge sliter med selvskading vil det være naturlig at behandleren stiller deg spørsmål om dette. Dersom han/hun allikevel ikke gjør det, vil jeg uansett anbefale at du selv tar opp selvskadingen på første timen. Husk at behandleren din har taushetsplikt og er der for å hjelpe deg, slik at du ikke trenger å være redd for å fortelle han/hun om noe.

Om du fortsatt lurer på mer kan du gjerne lese om BUP her.

Jeg anbefaler at det første du gjør er å dele disse tankene dine med en voksen du stoler på. Det kan for eksempel være foreldrene dine, en kontaktlærer, helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjonen for ungdom. De har lang erfaring med ungdom som er i samme situasjon som deg. Der kan du også få hjelp til å sortere i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med, og ved behov kan de henvise deg videre til BUP.

Uansett er det viktigste at du ikke holder dette for deg selv. Si til deg selv at de vonde tankene ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det. Jeg håper noe av dette var til nytte og ønsker deg det beste fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no