Spørsmål og svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Så flott å høre at du har kommet deg over spiseforstyrrelsen. Jeg forstår at det oppleves ekstra vanskelig for deg å snakke om tema mat, nå som du er engstelig for din mentale helse. Samtidig kan dette være en terapi/styrke for deg og som du selv skriver så er klassen din kjent med at du har tidligere har slitt med spiseforstyrrelse.

Dette med å grue seg for en presentasjon er skikkelig vanskelig for veldig mange av oss! Noen ganger klarer vi ikke å la være, og må bare gjøre et forsøk på å gjennomføre for å skaffe oss erfaring. Kanskje du kan bruke den erfaringen du fikk sist når du la frem presentasjonen din om spiseforstyrrelsen. Hvordan følte du det rett før? Hvordan hadde du det under selve framføringen? Og hvordan kjente du deg etterpå? Jeg vil tro som du selv skriver at flere vil ha god nytte av din presentasjon og som igjen kan være med på å forebyggende spiseforstyrrelse hos flere.

Du har selv hatt erfaring med det å ha spiseforstyrrelse og kan komme styrket ut av det. Snakk gjerne med læreren din om det eller med helsesykepleier på skole din for råd.

Dersom det blir for tøft, kan det være lurt å "knipse" oss i hjernen, og si at "nei - vi skal heller tenke på innholdet i presentasjonen nå, slik at vi kan det best mulig. Og så skal vi huske på hvordan det kjentes sist gang da vi var ferdig med en presentasjon- det blir så bra!". Det vi gjør da, er å skifte fokus fra noe negativt, til det som er mer positivt.

Når det er sagt og slik du beskriver situasjonen din, kan en lærer ikke tvinge en elev til å presentere foran klassen. Alle elever har rett på tilpasninger og tilrettelegging i forhold til sine egne forutsetninger. Å ha et trygt og godt skolemiljø (paragraf 12-2 i opplæringsloven) gjelder også her.

Det kan være en stor seier for deg om du våger - da kan du klappe deg selv på skulderen og være veldig stolt av deg selv! Og det vil gi deg gode erfaringer som du kan ta med deg videre til neste presentasjon. Det kan noen ganger være til hjelp å starte presentasjonen din med å si: Jeg gruer meg noe skikkelig da jeg selv har gått gjennom en spiseforstyrrelse, men jeg SKAL gjennomføre! Dette kan føre til at klassen blir mer medfølende, og så var det liksom gått "hull på ballongen". Det ble rett og slett mindre farlig.

Legger ved artikler som omhandler kosthold og spiseforstyrrelser som jeg anbefaler at du tar en nærmere titt på.

Jeg heier på deg og ønsker deg masse lykke til. Ta godt vare på deg selv og husk det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser med noen:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no