Jeg sliter veldig med min mentale helse for tiden

Gutt, 14

Jeg sliter veldig med min mentale helse for tiden.Jeg selvskader,er veldig stresset/redd hele tiden,og planlegger selvmord.Jeg snakker med helsesøster men kan ikke fortelle henne at jeg planlegger selvmord siden da kommer hun til å si det til foreldrene mine.Det kanke skje.Foreldrene mine vil bare gjøre situasjonen mye verre og litt av grunnen til at jeg har det så dårlig som jeg har det nå.Jeg er også trans og de er veldig transfobiske.Og mye av grunnen til at jeg har det så dårlig er på grunn av dysfori.Min mentale helse blir bare verre og verre og har satt dato for selvmord,det er over en uke til og skal snakke med noen fra kks(bor i trondheim)på fredag.Er det noen mulighet for at jeg kan få hjelp uten at foreldrene mine får vite det?Evt at jeg blir lagt inn(har lest at hvis man er aktiv suicidal,som jeg er)kan man bli lagt inn,uten at jeg må snakke med foreldrene mine med det første(skjønner at jeg må evt snakke med de da.er kjemperedd siden jeg blir bare verre og verre.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Jeg forstår at du ønsker hjelp, og det er bra. Samtaler kan du ha, uten at foreldrene dine trenger å bli informert om det. Likevel er det sånn, at dersom det er fare for at du tar ditt eget liv, så er helsepersonell pliktig å ta kontakt med foreldrene, dersom du er under 18 år.

Psykisk helsehjelp i form av innleggelse kan heller ikke skje uten at foreldrene blir involvert. Grunnen til det, er fordi du ikke vil bli innlagt uten at det er en veldig alvorlig og livstruende grunn til det. Man prøver alltid å løse opp i problemene uten innleggelse så langt dette er mulig.

Hvis det er sånn at foreldrene dine er slemme og utøver fysisk/psykisk vold, og kanskje til og med årsaken til at du ønsker å ta ditt eget liv, så vil det vurderes på en annen måte.

Det er bare lege eller psykolog i spesialisthelsetjenesten (BUP) som kan legge inn på sykehus.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd, uten hjelp av andre. Derfor synes jeg det er bra at du snakker med helsesykepleier på skolen og ønsker hjelp til å få det litt bedre.

Du er bare 14 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når vi blir deppa, er at tankene blir urealistiske og ser alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Jeg håper inderlig du gir livet ditt en sjanse! <3

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 26.3.2025