Når motivasjonen forsvinner?

Jente, 16

I ungdomsskolen, spesielt de siste to årene, jobbet jeg veldig hardt. Jeg likte virkelig å studere, og jeg likte fag som matematikk og naturfag. Jeg fikk ofte karakterer som 4, 5 eller 6 i noen fag, og målet mitt var å komme inn på KDA videregående. Jeg klarte det faktisk, men da jeg begynte, følte jeg at jeg ikke klarte å studere mer. Det er ikke som om jeg er skolelei. Jeg kan studere bra når temaet er interessant for meg. For eksempel i kunsttimene jobber jeg med mye energi. Men jeg begynte å føle at nysgjerrigheten min ble svakere, og at det ikke er noe som virkelig interesserer meg lenger. Alt har blitt veldig teoretisk. Også ting som stress og press gjorde at jeg begynte å mislike flere fag. For eksempel matematikk (jeg har T matte). Jeg pleide å være motivert og likte matematikk før, selv om det var krevende. Men nå er det kjedelig og frustrerende, og jeg føler meg ikke bra i timene. Det er blitt så tungt at jeg ikke klarer å studere, og jeg føler frykt bare av tanken på at.

Svar

Hei!

Det du beskriver er veldig vanlig, spesielt etter overgangen fra ungdomsskole til videregående. Det betyr ikke at du er dårligere enn før, eller at du ikke kan lære. Det betyr at noe i hverdagen din har blitt for tungt, og at kroppen og hodet reagerer.

Mange som har jobbet hardt lenge opplever at nysgjerrigheten blir svakere når presset øker. Når fag blir mer teoretiske og du samtidig kjenner stress, kan hjernen koble fagene til ubehag. Da kan selv fag du likte før begynne å føles tunge, som matematikken din nå. Det handler ikke om evner, men om hvordan du har det.

Du skriver at du fortsatt jobber bra i kunstfagene. Det viser at du ikke er skolelei – du er mer utmattet og overstimulert. Når noe føles trygt og kreativt, får du energien tilbake. Når noe føles pressende, stopper kroppen.

Det viktigste nå er å få hjelp til å sortere hva som gjør deg stressa. Snakk med kontaktlærer eller rådgiver om hvordan du har det i de teoretiske fagene, og om du trenger tilrettelegging eller støtte. Lærere kan hjelpe med å gjøre temaer mindre overveldende og gi deg mer struktur.

Du kan også ta små steg selv. Del opp arbeidet i korte økter, sett deg realistiske mål og øv på å koble matten til noe praktisk eller visuelt – det hjelper mange som kommer fra KDA. Du trenger ikke være motivert hver dag; det holder at du jobber litt og holder rytmen.

Hvis følelsen av frykt eller blokkering blir sterk, er det lurt å snakke med helsesykepleier eller noen voksne du stoler på. Når hodet får det bedre, kommer læringslysten ofte tilbake.

Håper det blir bedre for deg!

Mvh

Rådgiver og karriereveileder

Besvart: 9.12.2025

Oppdatert: 9.12.2025