Spørsmål og svar

Hvordan skal jeg fortelle om det?

Jente, 13

Hei jeg mista 3 kg på 2 dager etter å ikke ha spist noe. Bestevennen min vet alt og prøver å ofre meg mat men jeg nekter å spise. Jeg vil jo ha mat og er sulten men jeg klarer det bare ikke. Jeg er 164 og veier 50 kg nå og jeg prøver å gå ned til 40. Jeg har kanskje gått ned i vekt men man ser det ikke. Også har jeg trent mye. Og vær gang jeg reiser meg får jeg sykt vondt i hodet. Jeg har lyst til å si ifra til læreren min men hun kommer sikkert til å si det til foreldrene mine og det orker jeg ikke

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få det bedre med deg selv. Slik du har det både med vektnedgang og hodepine høres ikke bra ut. Du er i en tid nå hvor kroppen din er i full vekst og utvikling- og da vil kroppen og hjernen din trenge nok og riktig mat for å utvikle seg som den skal. Har du tenkt over det? Maten er drivstoffet i kroppen og om kroppen ikke får i seg nok mat vil den si ifra på andre måter som for eksempel ved kraftig hodepine som du sier at du har opplevd. Du vil også trenge hvile, trening, søvn og det som gjør at du har det bra som for eksempel være med venner. Du har en god bestevenn som viser at hen er bekymret for deg og vil at du skal ha det bra. Det er nok derfor bestevennen din prøver å få deg til å spise. Det er flott at du har hatt lyst til å si ifra til læreren din for det viser at du vil ha hjelp til å få det bedre. Det hjelper ofte å snakke med noen om hvordan man har det, sette ord på dett man syns er utfordrende og vanskelig. Det kan for eksempel være læreren din eller en annen voksen som du stoler på. Du kan også be om hjelp og veiledning fra lege eller helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom. Både helsesykepleier og fastlegen din kan mye om dette. De kan hjelpe deg med å vurdere vekten din og komme med god råd tilpasset akkurat din situasjon. Og du kan si at du ikke orker at foreldrene dine skal vite det så kan dere sammen finne ut hvordan dere kan gå videre med det. Som en start er det alltid godt å bare få sagt det til en voksen også kan dere finne ut når og om foreldrene dine også bør få vite det. Foreldre vil kunne vøre en veldig god og trygg støtte selv om man kanskje tenker at det blir et ork at de vet om det. Du kan også ta med bestevennen din på samtalen om du vil. Det er ofte godt å ha med en som kan hjelpe deg å si det om du syns det er vanskelig å sette ord på hvordan du har det.

Jeg håper du fikk litt hjelp i dette svaret og nå vet hva du bør gjøre. Jeg legger ved noe artikler som jeg anbefaler deg å lese. I de står det mye god og nyttig informasjon. Ønsker deg alt godt og lykke til. Husk at du er god nok akkurat som du er🩷

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 23.8.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål