Kjærlighetssorg, hva kan jeg gjøre?

Jente, 16

Hei, jeg har det ekstremt vanskelig. Jeg ble lagt inn på sykehuset i desember og døde nesten, jeg kom ut etter tre uker. Før dette hadde jeg en kjæreste, og vi hadde det veldig bra sammen. Han skal flytte og studere om noen måneder, og før vi begynte å møtes ble vi enig om å ikke bli sammen sånn at det ikke bli så trist når han måtte dra, likevel fikk vi sterke følelser for hverandre og ble kjærester. Når jeg kom hjem fra sykehuset slo han opp med meg, dette var fordi han mente det var best for oss begge å gjøre det nå istedenfor om noen måneder. Jeg kan forsåvidt se dette, men jeg er så utrolig knust. Vi liker hverandre begge fortsatt, men kan ikke være sammen. Jeg tenker på han hele tiden, og jeg føler lykken på dagene mine avhenger om vi snapper sammen eller ikke. Han var min første kjærlighet og jeg har det helt jævli. På skolen når jeg ser han vil jeg bare gråte, og jeg skammer meg for at jeg ofte prøver å gå der jeg vet han skal gå for å se han. Hva kan jeg gjøre?:(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss og forteller om det som du år gjennom. For det første så har du vært gjennom en tøff tid på sykehus og godt at du hadde kjæresten din i denne tiden. Kanskje han har vært en god støtte for deg i en tøff tid med alvorlig sykdom. Det kan være at du kanskje kjenner på ekstra trygghet og tilhørighet til han. Så bestemte dere å ikke bli sammen før dere begynte å møtes på grunn av han skulle flytte og studere videre. Nettopp fordi dere visste at det ville bety vond avskjed. Men følelser oppstår og det er ikke alltid så lett å styre hva som kommer til å skje. Du har ennå sterke følelser for han og jeg skjønner at du blir glad når dere snapper sammen.

Det går ikke over med en gang, og vil nok ta tid. Så lenge han har gjort det slutt må du akseptere det men det betyr ikke at du ikke skal være lei deg. Din første store kjærlighet vil du ikke glemme med det første og kanskje alltid huske på. Som noe godt, men også vondt. Men jeg vet at det er en liten trøst for deg nå, men de intense følelsene vil roe seg ned etter hvert. Kanskje du alltid vil ha han i tankene dine, men de vonde følelsene som du kjenner på nå som sorg, savn, lengsel, kanskje også sinne og sjalusi ligger der en stund. Du skal ikke skamme deg for at du prøver å gå der hvor du vet han er. Det er en naturlig reaksjon fordi du vil så gjerne se han og være med han. Det er sterke følelser i sving og helt normalt at du gråter når du ser han. Jeg råder deg til å snakke med noen om dette. Være med gode venner som gir deg støtte og trygghet, og kanskje du også kan snakke med mamma eller pappa? Det hjelper å sette ord på vonde følelser. Kanskje lurt å holde han litt på avstand også slik at du ikke ser han hver dag når det er så vondt? Men det er det bare du som kan bestemme og vite hva som er best for deg.

Helsesykepleier på skolen kan være en god støtte gjennom denne vanskelige tiden. Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din.

Les gjerne artiklene som jeg har lagt ved.

Masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.3.2022