Lurer på om det er normalt å tenke på døden.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det å ha tanker om døden, hva som kommer etterpå og at man er redd for å dø fra de man er glad i er veldig normalt. De aller fleste har slike tanker i løpet av livet. I ungdomstiden er det spesielt sterkt når man får en slags ny opplevelse av å eksistere, samtidig kan man oppleve seg selv som svært sårbar og at livet er skjørt.

Det er ikke usunt eller unormalt å tenke på dette. La de tankene bare komme, og snakk gjerne med både familien og kanskje en utenfor familien om dette hvis det tar mye plass hos deg nå. Du kan snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Det er jo heller ingen som kan vite når man skal dø. Det du kan påvirke selv er hvordan du tar vare på deg selv, din egen helse, og at du viser de du er glad i omsorg og kjærlighet. Da vil du mest sannsynlig få et godt og langt liv med opp og nedturer som de fleste av oss.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut eller en voksen, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Ingen vet sikkert hva som skjer etter døden, men vet å snakke om det du frykter og det som du opplever som vanskelig, blir det ofte lettere å akseptere at du ikke kan få vite alt. Snakk derfor med både dine foreldre og helsesykepleier om dine tanker om døden og hva som skjer etter døden og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no