Hvorfor savner jeg det vanskelige og vonde med å ha spiseforstyrrelse?

Jente, 15

Hei, jeg har slitt med en spiseforstyrrelse og har gått til BUPA i litt over et halv år. I starten av behandlingen da jeg først begynte å spise igjen var jeg veldig nedstemt. Dette har blitt bedre samtidig som tankene har blitt bedre. Men selv om jeg endelig har begynt å ønske å bli bedre kan jeg innimellom fortsatt savne de dårlige tankene, de som sier at jeg ikke er vært noe og at ingen liker meg. Jeg vet ikke hvorfor men det er nesten som om at jeg er redd for de gode tankene. Jeg prøver også å skape negative tanker med trist musikk eller triste tanker som at noen har død. Hvorfor det? Jeg snakker med hele tre forskjellige folk men har ikke fått noen gode svar på hvorfor jeg har det sånn. Hvorfor har jeg det sånn?

Svar

Hei.

Det er krevende å jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse. Du kan underveis få mange vanskelige feiltanker som får deg til for eksempel å savne tiden hvor du var syk og hadde det vondt.

Det er mange som får tanker om at de savner omsorgen de fikk da de var syke. Andre synes det er skremmende å være mer glad. Feiltankene kan få en som har vært syk til å få dårlig samvittighet for at ting er bedre.

Det kan også hende at det å være syk og ha det vondt skaper en slags tilfredsstillelse fordi man får en form for anerkjennelse fra sykdommen på at "det er slik det skal være" eller at man "gjør riktig" når man har det vondt. En spiseforstyrrelse skaper ofte en dragning mot å gjøre seg selv vondt og tanker om at man ikke fortjener bedre enn dette. For mange kan dette destruktive gi en opplevelse av kontroll, selv om man i realiteten har mistet kontrollen over livet sitt.

Mange kan bli litt engstelige for å møte de gode tankene også, antakelig av mange grunner. Man kan føle at man ikke gjør det rette overfor spiseforstyrrelsen, man kan føle at det man kjenner fra før og har vendt seg til er tryggere og at nye tanker blir skumle og fremmede. De representerer på en måte noe nytt i livet og endringer kan være litt skummelt også, selv om de er helt nødvendige og vil gjøre livet bedre.

Du må fortsette å snakke om dette slik at du kan få hjelp til å ha det bra. Spiseforstyrrelsen har tatt nok av tiden din og du fortjener å ha det bra med deg selv.

Her er en nettside som kan være fin å se på : SpiseMOT

Jeg ønsker deg lykke til fremover.

❤️

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 19.4.2025