Er jeg for nostalgisk, og hva kan jeg i så fall gjøre med det?

Hei,

Det er nok sånn at det er forskjell på folk hvor nostalgiske eller ikke nostalgiske de er.

Noen er veldig opptatt av å tenke over det som er forbi eller faller inn i de tankene, mens andre ikke er så knyttet til fortiden og ting som har vært.

Det er helt vanlig at det er en variasjon i det, og det er ingenting i veien med å være nostalgisk.

Du er også i en periode i livet som handler om veldig mange overganger og endringer, og da er det også mulig å bli mer nostalgisk.

Du skal gå fra å være barn til å være voksen, og i det kan det komme opp veldig mange flere tanker om det som har vært og det som skal komme.

Jeg tenker at det er helt naturlig å da tenke litt mer på savn og minner fra oppveksten og hvordan ting var før.

Det kan være fint å minne seg selv på at minnene du har ikke sitter i tingene eller hendelsene i seg selv, men er noe som du bærer med deg.

På den måten kan du egentlig aldri miste det som har vært og det som har skjedd, selv om gjenstander eller situasjoner nå er helt annerledes. Du bærer det med deg, og kan tenke på det gode du vil ha med deg videre når du har lyst til det.

Hvis dette plager deg veldig kan det kanskje være en ide å utforske hva det kan være som ligger bak. Ofte kan vi få en følelse av savn eller vemod knyttet til noe på grunn av noe annet.

For eksempel, savner du å være barn med mindre ansvar? Eller er det noen vennskap som var gode som du nå ikke har lengre?

Kan det du savner gi deg noe informasjon om hva du ønsker for fremtiden din, eller hvordan du vil ha det?

Følelser gir oss informasjon om hva vi synes om det som skjer i oss og med oss. Derfor kan det være fint å undersøke dem litt når de dukker opp, og kjenne etter hva det egentlig kan handle om.

Du kan undersøke ved å skrive for deg selv for eksempel, eller du kan snakke med noen om det du savner.

Det blir gjerne lettere å sortere og finne ut av hva vi egentlig tenker og føler, når vi må formulere det skriftlig eller for noen andre.

Noe annet du kan gjøre er å sette av tid til å tenke på det du savner, og så lage en eller annen form for seremoni for å si farvel til det som er over.

Når du så tenker på det igjen kan du minne deg selv på at det er noe som er forbi, som du har sagt ha det til, og at du nå skal se mer fremover.

Generelt, om dette ikke plager deg for mye, så er det heller ikke noe i veien for å bare la nostalgien være som den er.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no