Jeg tror jeg har blitt alt for nostalgisk
Gutt, 14
Jeg tror jeg har blitt alt for nostalgisk det siste året. Jeg tenker ikke over det men tiden går for fort for meg. Savner hvordan livet var for 10 år siden selv om jeg ikke husker mye det var en god tid hvor jeg var barn og lekte mye. Mens nå så bare lengter jeg etter fortiden så fort jeg er alene jeg kan ikke engang se en film som ble laget i Norge for 20 år siden som Elling for eksempel uten at det kommer kommer dette til og gå over jeg savner og være barn eller den tiden hvor man ikke hadde så mye og tenke på.
Svar
Hei! Så fint at du skriver inn til oss.
Her er det to ting jeg legger merke til i spørsmålet til oss, som jeg gjerne vil dele med deg. Er det i orden?
Det første er at du merker at du har blitt nostalgisk den siste tiden. Det vil si, fra min side, at jeg tror det er noe du savner fra det som har vært før. Stemmer det?
Samtidig så kjenner du at tiden går veldig fort, og jeg får opplevelsen om at det kanskje føles litt overveldende ut for deg? Eller hva tenker du?
Spørsmålet mitt til deg blir da: er det noe du kan gjøre, i livet ditt, for å ta tilbake litt av den barnlige gleden og det som du savner?
Jeg for eksempel tror jeg er mer glad i teknisk museum enn mange barn er, og jeg er jeg er voksen!
Når jeg savner det å være barn, nysgjerrig, og det at tiden så ser jeg på timeplanen og finner en tidspunkt hvor jeg kan gjøre det jeg savner. (Ja, jeg er eldre, men jeg kan fortsatt huske minnene fra det å være barn.) Hva om du gjør det samme?
- Gå en liten tur, se om du ikke kan finne fem små dyr i gresset, eller let etter spor i snøen, eller se på skyene, og let etter figurene du ser på himmelen.
Last ned pokemon go, og let etter dem, eller se på Fleksnes eller istid en kveld.
Poenget mitt er: ja, du er eldre nå, ja du har kanskje ikke så mye tid - men du kan lage tid. Du kan skape en tid for deg, hvor du gjør bringer noe av det du savner tilbake inn i livet ditt.
Så over til nostalgien. Det er helt lov til å savne. Det er naturlig å savne, og det er bra at du savner. Nå forstår jeg det sånn at du savner opplevelsen av det å være barn, og at du også synes ting går litt fort. Og kanskje at du helt enkelt syntes det var bedre før? Det er lov det.
Til hvordan du kan håndtere det med savnet: hva med å sette av savn tid, hvor du går inn i savnet og er nysgjerrig på det, for en liten stund?
Og når jeg skriver en liten stund - så mener jeg det. Sett av 15 minutter - ikke mer - og savn alt du kan. (Se artikkelen under for hjelp.) Så etter de 15 minuttene kan du si til deg selv: nå lever jeg her og nå, og jeg velger å gå tilbake til det jeg skal gjøre nå. Da bør du gjerne gjøre noe som er litt lystbetont å gjøre etterpå. Noe hyggelig, som gjør at du føler deg bra.
Jeg tror også at du kan få det bedre. Det kan være at det er noe i livet som er litt overveldende nå, og med noen små justeringer så kan det være at det kan bli litt bedre for deg.
Her foreslår jeg at du snakker med dine foresatte, en lærer, helsesykepleier på skolen eller sosial rådgiver, og undersøker litt det om det går an å tilpasse/endre på hverdagen din litt, eller stresset i den. For når du har mindre stress i livet ditt, så vil du kanskje føle at du lever mer i "den tiden du er i nå".
Til slutt vil jeg si til deg: noen ting var - og vil alltid være - bedre før. Noen ting er enda bedre her og nå - og det kan være at noe annet vil bli enda enda bedre i fremtiden - på noe annet.
Tidene forandrer seg, og det gjør du også. Finn ut av hva som er en god forandring for deg, og hva som er utfordrende, og snakk med noen om det. - Og kjempe fint at du skrev inn til oss!
Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.
Besvart: 6.1.2025
Oppdatert: 20.3.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

